|
Nordmenn trenger kanskje visum til Kina (se Kina). Skal man til Tibet må man sjekke det er åpent for turisme og vite at man nok må registrere seg i reisegrupper for å komme inn.
Her trenger du kanskje noen vaksiner.
Sjekk norske UD sin side for mer informasjon om Kina og Tibet.
UD har en webside; landsider som har utfyllende informasjon om alle land; Landsider.
Les om Tibet på Wikipedia
Den Kinesiske ambassaden i Norge.
Den Norske ambassaden i Kina.
Fakta om provinsen
Areal : ca. 471.700 km2
Innbyggere : 2.3 millioner
Hovedstad : Lhasa
Provinsen heter : autonome regionen Tibet
Språk : ttibetansk og en del kinesisk i Lhasa
Religion: buddhistisk med Dalai Lama som åndelig leder
|
Jeg anbefaler å se
Provinsen er gold og kald, men magisk. Se det du kan få sett.
Shigatse
Sakya
Lhasa; Potala Palace
Jeeptur mellom Lhasa-Ktmdu
Gyanste |
Goldt, mystisk og med et eget grep på Vesten. Går ofte under navnene Verdens Tak eller Shangri-La. Et land som aldri har vært lett tilgjengelig. Dalai Lama har med sin latter og visdomsord grepet vesten og er dens åndelig leder.
MIN OPPLEVELSE FRA TIBET
En drøm for meg, og sjelden overgår virkeligheten drømmene. Men Tibet kan ikke annet en å overraske om du vil det eller ei. Høyden gjør sitt, Potala Palace kan man ikke unngå å bli imponert over, og Tibetanere selv har et drag av ekthet over seg. Noe udefinerbart, noe sårbart og noe vakkert.
(Jeg var i Tibet i 1999)
Da jeg skulle komme meg inn i Tibet gjorde jeg og en hollandsk gutt det ganske spennende for oss selv. Nesten ingen utenlandske klarer å komme seg inn utenom regulasjonene til CITS som er turistenes reisebyrå i Kina. De har et jerngrep på turistene. Etter hvert har noen kineser oppdaget dette, og funnet ut at de kan smugle inn "hvite mennesker" og gjør rimelig god profitt på det. Og vi på den annen side sparer penger og tid.
Det var rene krimserien for vår del. Da vi ankom buss stasjonen (hvor vi hadde avtalt med en bussjåfør dagen før at vi skulle smugles ut i hans buss...) var politiet der, og vi ble fort gjort oppmerksom på av busseieren at vi måtte komme oss vekk. Og det rasende fort. Vi kom oss ut av busstasjonen i samme sykkeltaxien vi ankom, og ble syklet til en cafe i nærheten, mens vi lot som om vi hadde tatt feil veg. Vi satt der og ventet i en liten privat cafe en god stund, kun underholdt av vår livlige venn "busseier". Dagen var 1.nov. og Kina feiret 50 årsjubileum. Vår venn var tydeligvis IKKE særlig opptatt av det og viste fingeren til TV-skjermen flere ganger.
Brått kom en taxi og hentet oss. Etter en stund i den ble vi omplassert i bakrommet av en truck. Vi kjørte forbi minst to politisperringer i denne. Sjåføren av bilen og politiet hadde en "understanding"; bestikkelse som vi kaller det. Da vi var forbi alle sperringene kjørte vi i to timer i denne trucken som ble i trangeste laget for meg etter hvert. De ville nemlig gjøre det komfortabelt for meg. Det vil si at de plasserte meg forsetet mellom to menn, i en bil laget for kinesere. Benene mine kranglet vilt med girstangen og jeg følte meg ikke så vel. Endelig ble vi satt av, og da ventet vi på bussen i et par timer i det store golde intet. Bussen var sent ute, den ble jo selvfølgelig stoppet; politiet hadde fått snusen om at to hvitinger kunne være på den….
Ca. 22 timer etterpå nådde vi Tibet og Lhasa. Men bussen var en "sleeper" så den har noe som ligner på senger. Det gjorde at det ikke ble så ille, men uten støtdempere ble det takkjenning inn i mellom. Ganske ofte igrunnen. Det var en slitsom tur fordi jeg og reisepartneren min hadde litt problemer med mage osv, men alt gikk bra!!! Utrolig nok.
Etter ett par timer i Lhasa var jeg derimot litt skuffet over det jeg såg. Det er blitt altfor mye påvirket av Kina. Dessverre. Men inn i mellom såg jeg de strålende kvinnene i de flotte klærne til tibetanerne. Munkene er også et flott syn. Som norsk opplevde jeg at munker sa "Norge er et godt land". Alt pga. Nobels fredpris til Dalai Lama!! Lhasa ble etter hvert som jeg var der et syn for øyet. Bakgatene var fantastiske å bevege seg i, og det yrende folkelivet rundt Potala Palace Barkhor Square var strålende. Les min artikkel fra Tibet som var på trykk i Reiser og Ferie.
Menneskene i Tibet er fantastisk flotte, men med en ublid skjebne. Jeg har sett tibetanere villige til å betale en månedslønn for et bilde av Dalai Lama. Jeg har sett dem gråtende når de får bildet. Jeg vet at de som bringer inn bilder risikerer fengselsstraff. For et flagg av Tibet kan du få 7 år i fengsel. Jeg har sett en enorm fattigdom, men samtidig en enorm rik kultur og et smilende folk. Smilende til tross for at de ikke er frie. For uansett hva som sies og hva Kina sier kan man se at Tibetanerne ikke føler seg frie. Det er 2,4 mill. i Tibet, og de fleste er etter hvert kinesere. Trist! Hele 4. mill. lever i eksil. Lhasa by var i 1950 en by med ca. 40.000 mennesker. Byen har nå 140.000 innbyggere. Når man da vet 1.2 mill. Tibetanere ble drept i 1950- 1960 så sier det meg en del. Dalia Lama lever i eksil, og har gjort det siden 1959. Tibet er en region som får stor oppmerksomhet fra omverdenen, mye til Kinas ergrelse.
Så lenge man tilhører en religion i Kina kan man ikke jobbe for staten. De som ikke jobber for staten er usannsynlige fattige og kan ikke betale for sykehus. Selvfølgelig finnes det rike kinesere som har private foretak, men man kan telle tibetanerne på en hånd.
Jeg møtte to inspirerende mennesker i Lhasa; en hollandsk gutt og en blind tysk jente som jobber med blinde barn i Tibet. Jeg ligger nesegrus i beundring for hva de har gjort, og vil gjerne hjelpe dem. Alt gjør de på frivillige basis og budsjettet ligger på 10.000,- pr. måned for tretten barn og seks ansatte. (I høsten 1999) For dette pusser de også opp. Se deres hjemmeside. Eller sjekk ut artikkelen jeg skrev i 2004 om Sabriye Tenberken, og lille Tendzin som imponerte meg slik.... lyset som brenner i natten.
|
