Han er ikke den første tibetaner som ber meg om denne tjenesten, men tung om hjertet må jeg avvise ham. Både bilder av Dalai Lama, og det tibetanske flagget er ulovlig å være i besittelse av så lenge man oppholder seg i Kina, og jeg er ikke villig til å ta risikoen. Fengselsstraff eller utvisning samt bøter kan være konsekvensene for meg. Hva tibetaneren risikerer kan være enda mer fatalt.
OVERVÅKET
På veg gjennom gatene og templene i Lhasa ser jeg tydelige tegn på den systematiske overvåkningen som foregår. Overalt finnes det kameraer, og jeg blir med jevne mellomrom påminnet om at de kinesiske myndighetene har ansatt mennesker som jobber "undercover". De er på en endeløs jakt etter tegn på oppviglere eller opprørere blant lokalbefolkningen. Skulle jeg finne på å gi et Dalai Lama bilde til en munk mens en av disse er vitner kan jeg fort få problemer jeg gjerne skulle vært foruten. I selve Potala Palace er det minst et kamera i hvert rom, og mange av de ansatte jobber direkte under det kinesiske politiets ordrer. I flere av de andre templene man kommer til å besøke i Lhasa er man også klar om at alt man gjør og sier blir observert av årvåkne øyne. Et sted vi oppsøker får vi beskjed om at det å ta bilder er ulovlig. Vi spør en munk høflig om dispensasjon likevel, men han rister diskre på hodet og peker nesten usynlig mot et kamera i hjørnet av rommet. -Kina, sier han uten å bevege leppene, og vi skjønner umiddelbart hva han mener. Rommet vi står i er den nålevende Dalai Lama's soverom i hans sommerbolig Norbulingka. Selv om huset har stått tomt siden 1959 ville bilder av Dalai Lamas soverom ha en stor affeksjonsverdi for tibetanerne om de ble publisert.
PROPAGANDA
Når jeg kommer i samtale med tibetanere, noe som er lett å gjøre så sant man er norsk (de har aldri glemt Nobels Fredspris til Dalai Lama i 1989), får jeg vite at klostrene i Tibet etter hvert har blitt en forretning styrt av myndighetene. Timevis hver dag blir de unge munkene foret med kinesisk propaganda via TV. Alle de eldre og betydningsfulle munkene er enten flyktet, tatt av dage eller fengslet. Hele 1.2 millioner Tibetanere er drept mellom 1950-70, størstedelen av de er munker og høytstående Tibetanere. Også under mitt opphold i Lhasa hører vi om arrestasjoner av munker. Hva de er skyldige i kan man bare gjette på, men svaret er forsåvidt ikke så vanskelig å finne. Noe de gjorde irriterte de høye herrer i Bejing.
JERNGREP
Siden Kinas overtakelse av Tibet i 1950 har de holdt et jerngrep på den strategisk viktige provinsen. I perioder har de stengt av all turisme til Tibet, og dermed hindret Vesten fra å få et innblikk i hva som foregår. Utenlandske journalister forsøker med jevne mellomrom å ta seg inn i Tibet for om mulig avdekke uregelmessigheter som forekommer. De blir konsekvent stoppet, men noen få glir mellom fingrene til de kinesiske myndighetene. Sommeren 1999 ble en amerikansk journalist arrestert i det han forsøkte å filme den kinesiske transporteringen av kinesere inn i Tibet. Han ville bevise at det er en bevisst strategisk politikk Kina fører, der de flytter kineserer inn til Tibet, for på den måten etterhvert få full politisk kontroll over provinsen. Under flukten fra politiet falt han ned fra et hustak og brakk ryggen. Kinesiske myndigheter nektet å utlevere han til USA til tross for de servere skadene han pådro seg. Turismen til Tibet ble stoppet for et øyeblikk, og utlendingene som jobbet der kunne føle at de var under streng overvåkning. Siden Kina ifølge dem selv frigjorde Tibet, har tibetanerne dessverre vært alt annet en frie, men Tibet har også en historie før 1950 .
BUDDISTISK KONGEDØMME
Tibetanere skal ikke beskyldes for å ha hatt det lett noen gang. Tibet ligger innelåst mellom de høyeste fjellene i verden, nesten omringet av et naturlig fort , og har derfor på mange måter vært et utilnærmelig og mystisk land. Store deler av provinsen er kald, forblåst, øde og gold. I århundre har Tibetanerne likevel klart å livnære seg på viddene av Verdens tak. De har levd av sauer, yak og hester. Der oppe har de bygd opp et buddhistisk kongedømme som det har gått gjetord om i mange hundre år. Da buddhismen nådde Tibet i det 4 århundret måtte det kjempe med Bon, den originale animistiske religionen. Buddhismen adopterte mange av ritualene til Bon, og kombinert med trekk fra Tantric Buddhismen (også importert fra India) fikk man det som i dag er den Tibetanske Buddismen. I det 7 århundret hadde denne religionen spredd seg ut over hele Tibet, mye på grunn av Kong Songsten Gampo. Han var en mektig konge og rådde over en stor hær. Under han okkuperte Tibet Nepal samt Yunnan-området i Kina. Songsten var en stor tilhenger av Buddhismen, han bidro sterkt til at religionen fikk et stor posisjon i Tibet. Etter hans død forsatte troppene nordover og tok kontroll over Silkevegen, samt den store byen Kashgar. De ble truet av Tangdynastiets tropper, men de vant kampene og drev dem ut fra det som den gang var hovedstaden i Kina; nemlig Xi'an. Først i 842, da kongen av Tibet ble myrdet, måtte de tibetanske troppene gjøre retrett, og etter det har aldri de høyreiste flotte krigerne forlatt sine vidder igjen. Landet ble delt opp i små uavhengige føydalske regioner, og etter hvert tok religionen over som den styrende makt i Tibet. Klostrene fikk større og større makt, og rundt 1640 fikk man den første Dalai Lama, som betyr Hav av Visdom. Han var leder til en av de største Buddhistiske sektene (Gul Hatt-sekten) og han fikk etterhvert både politisk og en religiøs styring over landet. Hver eneste Dalai Lama er antatt å være reinkarnasjonen av den forrige, og i dag lever den 14 i rekken i Dharamsala i India. Frem til Kina tok over i 1950 var ikke Tibet det liberale demokratiet som vestlige turister liker å tro. Det føydalske samfunnet var basert på slaveri, og mange hadde ikke noe fritt liv i Tibet. De bodde hos og tjente sin herre hele sitt liv.
STRID
Da Kina tok over Tibet i 1950 kom de med en ideologi; kommunismen. De som ikke var tilhengere av den var ofre for "feil tankegang". Dette førte til en massiv strid mellom Kina og Tibetanerne, som på sine side nektet å gi slipp på sin religiøse overbevisning. I 1958-59 ble det til et stort opprør, der Dalai Lama og 80. 000 tibetanere flyktet. Dalai Lama på sin side har levd i eksil siden opprøret, og har bygget et kloster i Dharamsala i Nord-India. For øyeblikket er dette tilholdssted for tusenvis av tibetanere som har flyktet fra sitt hjemland. Selv fra India, og etter førti år i eksil har Dalai Lama stor makt over Tibet, noe de kinesiske myndighetene misliker intenst. Dalai Lama har etterhvert tilbudt Kina all politisk kontroll over provinsen, så lenge han kan være den religiøse lederen, et tilbud Kina har avslått. I 1989 fikk han Nobels Fredspris for sin ikkevoldelige politikk, noe som ikke falt i god jord i Bejing. Striden ble ikke mindre da den tiende Panchen Lama, Tibets nest høyeste religiøse leder, døde av hjerteattakk januar 1989. Han var elsket av mange tibetanere og stilte seg kritisk til det kinesiske styret. Valget av den ellevte Panchen Lama ble gjort av Dalai Lama i 1995, da en gutt fra Nagchur-provinsen ble valgt ut som reinkarnasjonen av den tiende Panchen Lama. Denne gutten forsvant senere sporløst med sin familie, og man regner med at de sitter i husarrest i Beijing. Kina valgte senere ut en ny gutt, og presenterte Lasang Qamba som den nye Panchen Lama. Gutten er ikke blitt hjertelig mottatt, og Kina har store problemer med å få tibetanerne til å godta niåringen som den nye store lærer. Siste nytt fra historien om Tibet versus Kina er at Karmapa er flyktet. Fjortenåringen flyktet i januar 2000 fra Tibet til India for å gå i den rette lære hos Dalai Lama. Karmapa er den tredje på rangstigen av religiøse lederen i Tibets Buddhisme. Han var også den eneste reinkarnasjonen som både Dalai Lama og Kinas myndigheter godkjente. Årsaken til at han flyktet er at han ikke fikk den undervisningen og de læremesterne han selv mente han trengte.
FAKTA
Destinasjon :
Tibet er en provins i Kina, og grenser til Nepal, India og Pakistan. Nå bor 2,3 mill. mennesker der spredt over et område som er dobbelt så stort som Frankrike. Størstedelen av innbyggerne er Tibetanere, men det bor også en god kinesere i Tibet. Du vil stort sett finne dem i Lhasa. I Lhasa snakker de fleste rimelig godt engelsk, men ellers er språkene tibetanske og kinesisk. Skal du ta et hurtigkurs hjemme anbefaler jeg tibetansk i det ordene uttales slik de står skrevet. Tidspunktet å dra til Tibet på er månedsskiftet september - oktober. Da strømmer nemlig pilegrimene til Lhasa på sin årlige tur. Temperaturen er også noenlunde overlevelig på det tidspunktet av året. Litt kaldt om kveldene, men ingenting en nordmann ikke kan håndtere.
Reiserute :
For å komme til Tibet må man være deltaker på en turgruppe med mer enn fire- fem mennesker. Dette kan arrangeres fra Norge, eller få ordnet i en av storbyene i Kina. Noen få drar med buss fra Golmud i Nord-Kina, som absolutt er det billigste alternativet ( 1680,-), men litt av en prøvelse om du ønsker luksus. Det er alt fra 22- 36 timer i buss, alt etter hvor heldig du er med været og bussen. Vil du fly inn er Chengdu det absolutt billigste og mest populære stedet å gjøre dette fra. Her slipper man å vente mer en i en dag før man setter seg på flyet til Lhasa. I andre byer kan det ta tid å samle en gruppe på 5-6 turister som kan spytte 5-6000 på bordet. Prisene endrer seg hele tiden, men ligger rundt en 3000,- fra Chengdu. Det er også mulig å gjøre det fra Nepal, men det er dyrt og gir deg i utgangspunktet bare et par dager i Lhasa. Å fly inn til Beijing eller Kathmandu er det mest vanlig for turgrupper som skal til Tibet. Deretter flyr de videre fra en av disse to byene.
Pass :
Å komme seg inn til Tibet kan være litt av en hodepine, men har du penger nok skulle det ikke være noe problem. Først trenger man et visum til Kina, og det kan lønne seg å ikke si at man vil til Tibet. Visum til Kina er gratis for nordmenn, og vi er et av de få landene i verden som nyter denne luksusen. (Kina har ambassade i Oslo.) Ikke nevn at du vil til Tibet hvis dette er ditt eneste mål for turen, oppgi heller andre steder i Kina for å unngå problemer, de kan med jevne mellomrom oppstå alt basert på den politiske situasjonen i Kina. Da jeg søkte om visum oppgav jeg Tibet, men jeg hadde også mange andre destinasjoner i Kina, jeg hadde ingen problem med å få visum. Er du ute og reiser lenge er visum til Kina er ting du vil ordne i Norge før du reiser for å unngå problemer i utlandet. Pass har f. eks. forsvunnet ved den kinesiske ambassaden i Nepal.
Ting å se :
Tar du først turen dit bør du se mest mulig av Tibet. Den vanligst måten å gjøre det på er å leie en jeep sammen med fire- fem andre og kjøre fra Lhasa til Katmandu. Mange velger også å dra på rideturer, og bo i telt i flere dager. Uforglemmelig i følge ryktene. Stikkord er; Potala Palace, Jokpang, Norbulinka, Barkhor, klostrene (Sera, Drephung), Gyanste, jeeptur, ridetur.
Helse :
Tibet ligger høyt over havet. Drikk mye, hele tiden og kun fra flasker. Utrolig viktig, selv om du løper på do hele tiden. (Det har med høyden og trykkforskjell å gjøre. Folk reagerer veldig forskjellig på det.).Trenger ikke vaksine i utgangspunktet, men undersøk alltid med din lege. Ta det rolig de første dagene. Ikke besøk f.eks. Potala Palace første dagen; mange turister har besvimt pga. for store fysiske utskeielser for fort.
Klær og utstyr :
Ha med varme klær. Solkrem, gode solbriller og piller for høydesyke. Film er dyrere i Tibet enn i resten av Kina, så kjøp gjerne det før du ankommer. Piller for å rense vann kan også være godt om du drar på lengre turer.
Penger:
Kinesiske Yuan. Noen banker tar Visa (Bank of China), dollar er lett å veksle. Minibanker eksistererte nesten ikke i 1999, men regner med dette er totalt endret. Ellers er Tibet ganske rimelig og du kan lett bo og spise billig. Husk å prute hver gang du forhandler om å kjøpe noe på suvernirbodene. Jeg prutet prisen ned til ¼ ved flere anledninger. Vet du hva du skal ha og hva du vil betale er det å handle om morgenen et stalltips; "morningprice" er alltid en god pris.
Internett :
For mer informasjon om Tibet;
Dalai Lama; http://www.dalailama.com/ .
Om Tibet; http://www.tibet.org/.
Free Tibet; http://www.freetibet.org/
