For over hundre år siden var jordens åttende underverk her. De rosa og hvite silikat terrassene fascinerte mennesker fra Europa så til de grader, at de dro jorden rundt for å bade i de store, mektige, vakre og naturlige badekarene. Bilder fra før det katastrofale vulkanske utbruddet 10.juni 1886 viser da også et vidunderlig og uvirkelig sted. Lake Rotohama (innsjøen terrassene var i) var da også velsignet av gudene ifølge maoriene. Terrassene; Te Tarata og Otupuarangi, låg ved foten av fjellet Tarawera og de fleste kom seg dit ved å dra gjennom landsbyen Te Wairoa og videre i båt på innsjøen Rotohama.
Gudene som i utgangspunktet hadde velsignet stedet var da også årsaken til det katastrofale utbruddet. Gudene likte ikke måten pakeha (hvite menneskene) utnyttet naturen, og måten noen maorier skodde seg økonomisk på dette ved å guide de hvite menneskene. Grådigheten måtte betales med en pris, og gudene lot da demonene komme til overflaten og spy ut sin vrede.
Hvem er demonene?
New Zealand ligger på en sprekk i kontinentalplanet, og det er mye vulkansk aktivitet, spesielt da på nord øyen. New Zealand har den høyeste konsentrasjonen av unge ryolitt vulkaner i verden, og leder an sammen med Indonesia når det gjelder forekomst av calderas (krater) vulkaner. Selve Auckland er krydret med 48 vulkaner, noe som burde få en til å sove urolig når man er der. Mange av dem er i dag vakre parker som lokalbefolkningen har glede av. Vulkanene Mt. Eden og One Tree Hill tilbyr en vakker utsikt over hovedstaden Auckland, og er ofte besøkt av turister. Men Auckland har fått ligge urørt det siste århundrene, i motsetning Rotorua området.
Områdene Rotorua, Bay of Plenty, Ngaruawahia (Waikato) og Taupo har sterke tradisjoner blant urinnvånerne i New Zealand. Dette vulkanske området utgjør hjertet til den maoriske bosettingen på New Zealand. Fjellet med den største vulkanske aktivitet i dag er øyen Whakaari, som ligger 50 km. utenfor kysten i Bay of Plenty. Den nåværende dronningen til maoriene bor i Ngaruawahia (nær Hamilton og Taupo), og hvert år i mars måned holdes det en stor festival der. Da drønner trommene, og de majestetiske krigskanoene segler ned elven.
Maoriene sitt land
Når man tar seg inn i Rotorua kommer den sterke lukten av svovel mot en, og mange ønsker ubevisst å dra igjen. Rotorua by er en flat by med noen vakre gamle britiske kolonihus, og et sjarmerende og turist vennlig sentrum. Rett som det er ser man områder hvor det røyker og bobler. I dag er disse områdene inngjerdet, og utgjør ikke noen risiko for turistene.
Men man må ikke glemme at dette er maorienes land. For dem er landskapet hellig og kan ikke eies, og kan da heller ikke selges eller kjøpes. Det tilhører deres forfedre og med det hører det også imponerende historier om skapelsen og ødeleggelsen av deres rike. De første som bosatte seg i regionen, kom i båten Te Arawa for over 600 år siden, og de tok navnet etter båten. Folket, Te Arawa, ble dermed beskytterne av den vulkanske regionen i New Zealand. Denne rettigheten kommer ifølge legenden fra Ngatoroirangi, den berømte tohunga (spirituell leder/prest), som utforsket landet først. Alle geysirene, gjørmehullene og vulkanene er resultat av hans handlinger. Slik sier hvert fall sagnene.
Ildens land
Ngatoroirangi forlot en dag landingsstedet til Te Arawa folket i New Zealand, Maketu i Bay of Plenty, og reiste sørover og innover i det langstrakte landet. Han hvilte seg ved innsjøen Taupo og ble betatt av det vakre fjellet Tongariro som låg ved siden av denne innsjøen. Sammen med slaven Aruhoe begynte han å klatre fjellet, mens følget ventet på han ved foten av fjellet. Han gav dem instrukser; en av dem var å ikke spise siden det ville gi han styrke om de fastet. Men de som ventet ved foten av fjellet ble etterhvert både sulte og slitne, og en ytret at ”sulten er en utålmodig konge”. I det de begynte å spise, hogg kulden inn i Ngatoroiangi sitt hjerte og han bøyde seg sammen av smerte. Han bad til sin søstre i Hawaiki (opprinnelig hjem til alle maorier før de kom til New Zealand; se navnelikheten med øygruppen Hawaii og Savaii i Samoa) om å sende varme og ild til han.
Søstrene hørte bønnen hans ”Ka riro au I te Tonga” (jeg er båret avgårde av den kalde sørlige vind), og tilkalte ilddemonene Te Pupo og Te Hoata. De kastet seg i vannet og svømte avgårde til de ankom Whakaari (White Island). Da de steg opp av vannet tok jorden fyr og flammen de startet den gang er enda ikke slukket. De to demonene såg at de hadde lenge igjen til fjellet Tongariro, og de sank derfor ned i jorden igjen og en boblende, røykende sti ble værende igjen etter deres reis til Ngatoro. De steg opp flere ganger, i Okakaru, Rotoehu, Rotoiti, Rotorua, Tarawera, Orakei Korako og Taupo, og slik ble det til at disse stedene den dag i dag har en vulkansk aktivitet. Da de endelig nådde Tongariro steg de opp av fjellet med brennende flammer og hete, og reddet så vidt livet til Ngatoroirangi som låg for døden. Slaven Aruhoe døde, men tonhungaen overlevde og gravla sin slave i krateret som ble dannet der. Dette fjellet er siden kjent som Ngaruahoe, oppkalt etter slaven og tohungaen. Slik har det seg at varmen kom til denne regionen og at Te Arawa folket ble dens voktere.
De tre tegnene på gudenes vrede
Årene gikk, og folket fortsatte å vokte fjellet og dens varme. I Rotorua regionen var det Mount Tarawera som til slutt skulle gi liv til nye legender. Mount Tarawera spyttet ut gudenes vrede i 1886. Landet som stod for at Ringenes Herre ble en slik fantastisk film er godt kjent med historiene om underverden og overnaturlige vesener. Legenden startet for lenge siden, og det handler om trollet Tamohoi som bodde på dette fjellet. Han slukte rett som det var turister som besøkte området, som seg hør og bør et troll. Tohunga Ngatoroirangi ble oppriktig opprørt over dette og tilkalte ilden som skapte vulkansk aktivitet i området. Han bestemte seg for å reise til Tarawera, og trollet Tamahoi hadde ingen motstandskraft mot Ngatoroirangi som klatret til fjellets topp og trampet med foten til en stor kløft var skapt. Han kastet den kannibalske demonen i hullet og dekket over han med toppet av fjellet.
I mange år låg Tamahoi og sov, helt til en annen tohunga kalte han til liv med sine bønner. Tuhoto, en hellig mann som levde i Te Wairoa landsbyen på midten av 1800-tallet var trist ved synet av hvordan hans kultur tapte seg ved vestlig innflytelse. Tuhoto trakk seg bort fra det kommunale livet i landsbyen, og hans bønner ble svart da Tamahoi sprengte seg ut av sitt fengsel og kastet lava og varme steiner over Te Wairoa.
Dagen før fjellet Tarawera spydde ut sin vrede ble en fantom kano sett av flere maorier og turister på veg til terrassene. Innsjøene Tarawera steg også bemerkelsesverdig mye i dagene før, for så å synke like fort. På forespørsel fra mennesker i landsbyen svarte Tuhoto at det var et tegn på at regionen ville bli overflommet i nær framtid.
I dagene etter ulykken låg Tuhoto i sitt hus, under steiner og jordmasse. Han ble funnet og var enda i live, men ble av mange maorier betrodd for å være ansvarlig for ulykken. Etter utbruddet som tok livet av over 100 maorier og syv europeere ble han tatt vare på av europeere. De insisterte på å klippe håret hans og historien skal ha det til at for hvert hårklipp ebbet livet til Tuhoto ut. Slik døde tohungaen i Te Wairoa landsbyen, en mann som var rik på visdom og kunnskap om maorienes liv og historier.
Helbredende
Men Rotorua byr på så mye mer en bare disse historien, det er stor vulkansk dal. Whakarewerewa er nå i dag det man besøker når man skal se på en landsby som ligger midt i den sydende aktiviteten. Her har maoriske kvinner guidet både prinsen av Wales i 1920 og hertugen og hertuginnen av York i 1926. Her har de kokende bad, som de en gang vasket seg i, men de har en viktig plass i tradisjonell maorikulturen. En gang lagde de små kanaler som de ledet det kokende vannet til badene i, men for oss koker de kun maiskolber i vannet, og de selger dem for noen dollar. Er man heldig får man også sett Pohutu geysiren sprute vann 20 meter opp i luften, et imponerende skue. I Whakarewarewa har maoriene nå kommersialisert levesettet sitt. De guider turister rundt blant varme kilder og små trehus, og viser dem hvordan kildene brukes til å tilberede mat. Turistene får et lite innblikk i maorienes hverdagsliv. Maoriene i landsbyen byr litt på seg selv, og får inntekter tilbake fra salg av billetter og suvenirer.
Wai-O-Tapu er en annen park som tilbyr alt fra hvesende bobler, damp og okerfarget bredd til kokende gjørmebad og vulkanske krater. Alt er innhyllet i en stank av råtne egg. Her kan man oppleve Champagnedammen, en unik innsjø av boblende vann, men geysiren Lady Knox er maoriområdet Wai-O-Tapus største attraksjon. Det er geysir som kontrollert spruter en opptil 10 meter høy vannstråle hver dag til ære for turistene.
Waimangu vulkanske nasjonalpark er annen park som tar deg gjennom et frodig grønt område med noen av New Zealands varmeste innsjøer. Waimangu ble skapt etter at Tarawera eksploderte i 1886. Landsbyen, Te Wairoa som låg ved foten av Tarawera ble totalt ødelagt, men i dag kan man besøke utgravningene og går gjennom et museum som viser en historien bak utblåsingen. Museumet i Rotorua, et gammelt kursted/bad fra 1800 tallet gir en et innblikk i hvordan de utnyttet det varme vannet, og gjørmen som skal være full av viktige mineraler.
En gang var vi krigere
For de som har sett den prisbelønte filmen «Once we were warriors», om familien Hekes tøffe liv i en av Aucklands forsteder, kjenner litt til maorikulturen. I likhet med mange andre urbefolkninger har også maoriene fått kjenne de negative ringvirkningene av hvite europeeres kolonisering og assimileringspolitikk. De siste tiår har de fått gjennom mange lovendringer og New Zealand med statsminister Helen Clark i spissen har fremdeles ikke solgt land til utenlandske investorer. Dette er i tråd med maoriene ønske om at naturen som en gang var deres, og er hellig ikke er for salg.
I Norge kjenner vi dem kanskje aller best igjen som All Blacks, landslaget i rugby. Vi har sett dem utføre haka dansen, en krigers dans som skal skremme motstanderen. Og skrekkinngytende ser de ut, uten respekt, og uten ydmykhet der de hopper, slår seg på lårene og peker tunge. Den siste sesongen var landslaget uten maorier, men haka dansen utføres likevel med innlevelse av de hvite spillerne.
Og oppsøker man New Zealand i dag oppdager man det er rugby, sauer, kiwi, kunst, naturen og gjørme fra Rotorua de selger. Naturen er utsøkt, og landet er rangert som den beste turistmål i verden i mange undersøkelser. Sauer kryr det av på den sørlige øya, kiwi er New Zealands største PR stunt; en frukt som opprinnelig var kjent som kinesisk stikkelsbær. Maorienes treskjæring selger som varmt hvetebrød, og er eksklusiv. Og Rotorua selger opplevelsen av å tre inn et rike som er krydret av legender og vulkansk aktivitet. Det å bade på et av kurstedene i Rotorua, eller smøre seg inn med den vulkanske gjørmen; det skal være legende.
Fakta:
Reisemål: New Zealand ligger i Stillehavet. Hovedstaden er Auckland, og landet har ca. 3.9 mill. innbyggere. Rotorua er senter for maorisk kultur på New Zealand, sør-vest for Auckland. Eldorado for varme kilder og underjordisk aktivitet. Ca. 70.000 innbyggere bor i byen som betyr innsjø nummer to; roto innsjø rua to.
Reiseruten til Rotorua:
Oslo-Auckland koster ca. 8.400-9.100 kroner med Quantas. Det er ofte billigst å reise med en student eller ungdomsbillett, da enten med STA Travel, eller med Kilroy. Flyr du direkte må du regne med et døgns reising med mellomlandinger i Europa, Singapore eller Bangkok og Sydney. Du kan også velge å reise via USA, og mellomlande på Hawaii men det kan koste mer. For å komme fra Auckland til Rotorua tar det tre og en halv time med bil fra Auckland Airport til Rotorua sentrum. Det er gode bussforbindelser begge veger. Ca. 200 kroner med InterCity Newmans. Ellers kan du fly, og ordne billett billig via websidene; airnz.co.nz, ansett.co.nz, eller qantas.com.au.
Visum: Nordmenn trenger ikke visum til New Zealand
Penger: 100 NOK er ca. $ 20 NZD.
Høysesong: Desember til januar.
Tidsforskjell: 12 timer foran oss, eller 10 når det er vinter tid i Norge (da har de nemlig sommertid).
Kjøpe: Når man er i New Zealand, eller andre land med polynesiske tradisjoner bør man kjøpe med seg smykker formet som en fiskekrok og andre symboler som bringer lykke. Utenom det selger de mange ullprodukter, jade formet som smykke eller pyntegjenstander(pounamu), abalone skjell (paua) skjært ut som smykker, hudprodukter laget av honning, kiwi, gjørme osv., samt fantastiske treutskjæringer.
Internet:
Buried Village, Te Wairoa ; www.buriedvillage.com.nz
Whakarewarewa: www.whakarewarewa.com
Rotorua Museum: www.rotoruamuseum.com.nz
Rotorua: www.rotoruaNZ.com
New Zealand Tourism Board Board; www.purenz.com
VIP Backpackers Resorts: www.vip.co.nz
Andre web adresser til hjelp;
www.leadingattractions.co.nz
www.maoriculture.co.nz
www.nzmakori.co.nz
www.maaori.com
www.maori.org.nz
www.worldofmaori.co.nz
www.thegreatescape.co.nz
