Klemt mellom de mektige landene Argentina og Brasil ligger lille Uruguay. Et land som for mange kan virke uinteressant sammenlignet med sine naboer, men som er så sjarmerende at landet absolutt ikke bør ignoreres. Av: Margunn Tove Aartun -Jeg forstår ikke spansk sier jeg nølende på nettopp spansk min aller første dag i Montevideo. -Si si senorita, sier damen ivrig og fosser videre, hektisk og energisk, peker og forklarer. Jeg glir over på engelsk og sier igjen at det er plent umulig for meg å skjønne hva hun sier. Hun på sin side bare smiler og prater videre, om vinden, om barnebarna, om hva vet vel jeg. Men jeg skulle så inderlig gjerne visst hva den værbitte eldre damen hadde å fortelle meg av historier fra den gamle bydelen i Montevideo. Havet Hovedstaden lukter av salt og fisk den morgenen. Vinden som har rusket i Atlanterhavet hele natten har tatt med seg sjøvannet inn over havnebyen og blandet seg med støvet på de brosteinsbelagte gatene. Jeg ankommer Montevideo så tidlig den dagen at hotellgjestene fremdeles sover, så jeg går jeg ut og leter etter en kopp kaffe mens jeg venter på et ledig rom. Det er da jeg møter henne, den taletrengte damen. Men jeg skjønner jo ikke mye spansk, og før jeg vet ordet av det er hun borte. Gatene er nesten tomme, og jeg vil ikke begynne å løpe etter en ukjent dame i en by jeg ikke kjenner. Dessuten er trangen etter en kopp kaffe så stor at jeg velger meg en restaurant istedenfor. Der bestiller jeg litt mat, og en kopp "cafe" og får en minimal ekspresso med et glass vann ved siden av. -Cafe, sier servitrisen og smiler blidt til meg. Så der sitter jeg klokken syv om morgenen og skuer ut på gaten som etter som tiden går blir mer og mer full av mennesker som haster avgårde på veg til jobben.   Montevideo Senere den dagen, etter en dusj og en blund på hotellrommet er det min tur til å haste av gårde i en het og klam by. Uansett hvor jeg går den dagen er det en mann som forfølger meg. Jose Artigas, Uruguays store helt. Statuer over denne elegante herremannen finnes i flere størrelser, fasonger og materialer, og finnes over alt. Ikke så rart siden han besteg sin hest på 1800-tallet og sloss mot kolonimakten Spania. Han vant den kampen, men kunne ikke stoppe Brasil fra å ta over. Det var han som inspirerte de '33 Orientales' (fra eksil i Paraguay) og det var de som ved hjelp av Argentina frigjorde området i 1828. Det ble etterhvert en naturlig fredet sone mellom de økende maktene Argentina og Brasil (Portugal og Spania). Montevideo er på en enkel måte delt opp i to, den gamle og den nye bydelen. Den gamle bydelen er full av sjarmerende historie og bebyggelse fra kolonitiden. Katedraler, og rosa murhus med balkonger mot gaten. Det tar ikke mer en et par timer å få sett Ciudad Vieja (den gamle bydelen), og da er Mercado del Puerto et morsomt sted å titte innom. En gang et stort havnemarked som nå er blitt et sted hvor du finner mindre og større eksklusive restauranter med sjømat. På lørdagene er det et livlig sted med artister og musikanter. Den nye bydelen i Montevideo har mange parker, og et fantastisk bygg i Palacio Legislativo, deres justisbygning. Den guidede turen rundt i det flotte og majestetiske bygget er et absolutt høydepunkt. Det er også turen til topps på Mirador Panoramic; der jeg får sett hele byen fra toppen av en av Montevideos høyeste bygninger. Colonia Lyden av hestehover gjaller gjennom gatene; to unggutter er på veg med dagens søppel. Ekkoet av kjerren og hesten i trav gir gjenlyd lenge etter at gutten har stoppet hesten. Jeg sniker meg opp for å ta et bilde, men gutten dekker ansiktet med armen og ler sjenert. Så ung han er tenker jeg, og ser for meg mine nevøer hjemme som er på hans alder og ikke trenger å jobbe. I Colonia er roen og stillheten fremtredene. Etter støyende Montevideo skjønner jeg hvorfor mange finner denne byen så vakker. Menneskene har en enklere livs stil her, og den vakre bebyggelsen sjarmerer med de fargerike og portugisiske husene som ligger langs vegen. Gatene er som eksklusive alleer, krydret av friske grønne store tre. Det tar ikke lenge før noen plystrer etter meg; en enslig kvinne med kamera på slep. Turist skjønner de unge mennene, og en drister seg frempå. Han blir så pågående at jeg nesten blir engstelig for hans intensjoner, men etter en stund rister han irritert på skuldrene og forsvinner inn i en butikk. Jeg puster lettet ut og fortsetter mot strandlinjen der jeg finner både soltilbedere og fiskere. Mens jeg sitter der og skuer ut mot Rio de la Plata (en slags fjord som går inn mellom Uruguay og Argentina) ser jeg båten som går mellom Buenos Aires og Colonia. Argentinerne reiser ofte over Rio del Plata til sitt naboland. Der ferierer de billigere enn i sitt hjemland, dessuten er menneskene i Uruguay like vennlige som Argentinerne selv. En herlig blanding av mate- drikkende (te) og smilende mennesker og en rik historie å vise til.   Bufferlandet Da Portugal erobret Brasil og Spania erobret Argentina på 1500-tallet ble de lille området gjort til gjenstand for en liten konkurranse mellom Spania og Portugal. Ingen av dem fant Uruguay spesielt interessant i begynnelsen, fordi det manglet gull og eventyr. Men da Portugal bygde Nova Colonia do Sacramento (nå Colonia) i 1680 og grunnla det som hovedstaden, utfordret det Spania som rask bygde en egen bydel; Montevideo. Som de fleste land i Sør-Amerika ble derimot ønsket om å være fri fra kolonimaktene gjeldene på 1800-tallet. Da landet ble frigjort i 1828 ble det en naturlig støtdemper mellom de to kontinentale maktene Brasil og Argentina. Navnet de tok; Uruguay er indiansk og betyr de "farvede sneglers elv". At landet har tatt et indiansk navn er i interessant i det Uruguay er det landet i Sør- Amerika som har færrest indianere. Hele 90% av befolkningen er etterkommere av spanjoler og portugisere. Ellers er landet et yndet turistmål for argentinere og brasilianere. Landet var en gang mye billigere enn kystlinjen langs Argentina og opparbeidet seg derfor en lojal turiststrøm fra sitt naboland. Det finnes derfor mange eksklusive kursteder og hoteller langs sørøst kysten, da spesielt i Punta del Este.   FAKTA Reisemål: Uruguay ligger på østkysten av sør -Amerika. Det lille landet grenser til Brasil og Argentina, og er 176, 215 km2. Landet har 3,2 millioner innbyggere, og de fleste bor i hovedstaden Montevideo. Pass: Som norsk trenger du ikke visum. Reiserute: KLM flyr fra Amsterdam via Rio og Sao Paulo. Prisene for flybillett vil variere mye og kan være dyrt, men Norge returbillett til Sør Amerika generelt ligger på en 9000,- tur retur om du er student. Mange fly har endestasjon i Buenos Aires, Argentina. Her er du bare en kort båttur fra Uruguay. Det koster ca. 20 kroner for enveis bilett med båt med en ferje. Det går også busser fra Buenos Aires til Montevideo, Colonia og Salto i Uruguay. Anbefaler å se: Montevideo og Colonia som er de største byene. Ellers er Punta del Este, Rocha, Salto, Mercedes og Carmelo steder som er anbefalt. Punta del Este er et vakkert feriested, med idylliske strender, men en smule dyrt. Det som er så sjarmerende med Uruguay er at landet er så lite at med en to ukers ferie der kan man faktisk få sett en god del. Penger: 1 nkr. = 4.05 Uruguayske Pesos (UYU). 100 UYU koster deg da 25 nkr. Det finnes uttalige minibanker i Montevideo, og her kan man bruke alle korttyper; Cirrus, Maestro, Visa, Master Card osv. Se etter navnet; Redbanc, Bankomat, Cajeras Automaticos. Det er også lett å veksle penger overalt i Uruguay (se/spør etter "Cambios"), men du får best kurs i Montevideo. Kommer du fra Argentina kan du bruke Argentinske dollar, de er like lett omsettelig som USD. I noen av minibankene kan du ta ut USD i kontanter. Se etter tegnet US$.