Jeg må noen ganger knipe øynene sammen for å kunne se. Solens gjenskinn fra Lake Titicaca er så skarpt at jeg umiddelbart innser hvorfor Inkaenes guder først ble sett her.


 

Av: Margunn Tove Aartun
(Stod p
å trykk i Adresseavisen 5.mai 2001)

Lake Titicaca har en egen posisjon innenfor det en gang så mektige Inkariket. Dette var muligens deres helligste sted, og fremdeles har Lake Titicaca et eget hold på Quechua-indianerne. Her, en 3800 meter over havet, så nærme gudene som mulig kom nemlig den første Inka til. Her ble også den hvite guden Viracocha født, han som gjorde at Inkaene tok så hjertelig imot spanskmennene i 1532. Titicaca fødestedet til de fleste helligheter innenfor Inkaenes gamle religion, men sagnene er ikke døde. For menneskene i Peru og Bolivia er dette som historie for å regne, og Titicaca-sjøen har dermed en egen posisjon i disse landene.


Da pumaen våknet

I solens rike ble en vakker dag øynene til en puma sett på en helt vanlig steinblokk. Siden den gang har den mystiske slektningen av katten hatt en sentral rolle innenfor Inkaenes religion. Titicaca-sjøen skal også være fødestedet til de to første Inkaer. Historien sier at rundt 1100-tallet steg Manco Capac og Mama Huaca ned fra himmelen her. (Eller opp fra vannet). De dro ut på leting etter det som skulle være hovedsetet for dem, et hellig sted hvor de skulle slå seg ned og grunnlegge Inka-riket. De fant Cuzco i sør- Peru.

 

I solens sønners fotspor

For meg starter historien i Copacabana, en by som dveler ved innsjøen på den Bolivianske siden. Fra denne lille byen drar jeg ut til den vakre og mystiske Soløyen. Et sted hvor stillheten er enorm, og hadde jeg vært Viracocha en gang i livet mitt ville jeg også vandret rundt her. Her er man sidestilt all verdens mas, og mens jeg er der begynner jeg å tro på de gamle sagnene. Hvilke sted ville være mer perfekt enn dette om man vurderte å stige ned fra himmelen, eller opp fra vannet. Du har ikke sett Soløyen med sin Titicaca-sten skikkelig før du har overnattet her. Øyen har kanskje ikke de største Inka- ruinene i traktene, men atmosfæren er spesiell. Flere hotell har dukket opp, men de har enda ikke tatt overhånd, eller fått noen merkbar snev av luksus. Det er en gemyttlig tone, og hotelleieren min slår lag med meg og andre gjestene der vi sitter innpakket i llamagensere og titter utover innsjøen. Mørket har falt for lenge siden, men månen skinner klart og lyser opp det enfoldige landskapet.


- Se utover; er det ikke naturlig at solen og månen er viktige elementer for oss, spør han oss.

-Er det ikke forståelig at vi en gang, og også for såvidt i dag ser på dem som guddommelig gaver? Solen, stjernene og månen ?

- Bare se utover innsjøen en natt ved fullmåne, og dere vil også tro på det, nikker han til oss.


Og vi trodde nok på noe den natten. Solen, månen, skyene og stjernene er gaver vi i dag tar for gitt. De er veiledende og livgivende, og har en gang vært de fleste kulturers viktigste holdepunkt. Det ble lett å forstå det den natten. Kanskje ikke slik som det gjøres i Middelhavet, men likevel fullt mulig. Man drar alene på de lokale båtene, eller booker gjennom et av de mange turistbyråene i Puno i Peru. Da vil en få mulighet til å se noen av de 36 øyene som ligger spredt ut i innsjøen. Pr. i dag inkluderer guidet tur som regel besøk til øyene Uro, Taquile og Amantani, samt overnatting hos en lokal familie på en av øyene. Dette er ikke bare en tur til tre forskjellige øyer, men også tre forskjellige kulturer og samfunnssystemer.


Et eget univers i siv

For mange er det å besøke Uroene et trist møte. For andre et helt unikt syn. En gang et enestående samfunn, skapt for å unngå innflytelse og påvirkning fra andre stammer. I dag eksisterer de stort sett bare på grunn av turistene. Jeg ser bare eldre menn og kvinner der, samt et og annet lite barn. For meg var likevel møtet enestående, og i det jeg setter mine ben ned på den lille duvende øyen drømmer jeg meg flere 100 år tilbake i tiden. Tilbake til den gang en liten indianer stamme ved navn Uro ønsket å isolere seg fra Colla- og Inkastammene. Så her, i en innsjø på over 8000km2 skapte de seg et eget lite samfunn. Genialt og så enkelt. Alt ved hjelp av siv og viljestyrke. De kreerte muligens det første flytende hjem i verdenshistorien, alt basert på en drøm om ikke la seg bli dominert av andre stammer. I dag er det ikke mulig for dem å leve sånn, og de fleste får leddgikt ol. sykdommer i ung alder. Ungdommene trenger en utdannelse, og flytter inn til Puno, den nærmeste byen. De flytter aldri tilbake. Tiden har innhentet det lille samfunnet for godt.


 

Skal det være et marssvin?

Etter Uro tøffer båten videre, og en del timer senere ankommer vi Amantani. Her bor ca. 5000 mennesker, men vi ser bare en liten gruppe av dem. De har derimot møtt opp i sine fargerike klær for å ønske oss velkommen. Her får vi utdelt hver vår familie som vi skal spise og bo hos. Litt senere står jeg og ser forundret inn på det lille kjøkkenet til familien jeg skal bo hos. Det kryr av små marsvin der. Jeg ser at det bobler i gryten og angsten slår meg. - Skal jeg spise dem, spør jeg spakt og retter pekefingeren mot de søte små. - Ja, sier mammaen i huset smilende, og jeg begynner å grue meg. Men de har hatt gringoer til middag før, og de vet heldigvis at vi ikke spiser sånt Neste dag bærer det bort fra Amantani og mot en annen sjarmerende plett i denne enorme innsjøen. Øyen Taquile er kjent for sine fargerike og flotte tekstiler.  


Menn som strikker

De strikker alt du kan tenke deg, sterke og flotte klesplagg. Taquile er en øy utenom det vanlige. Den er kommunistisk lagt opp, dessuten finnes ikke en eneste hund her. I et land hvor hundene tar over gatene i det mørket faller er det en velsignet forandring. Hvem som styrer øyen går på rundgang, og her strikker menn vel så gjerne som kvinner. Barna er runde og blide som smør, men fattigdommen er stor her, og hele 33% er analfabeter. Først i 1990 kom elektrisiteten hit, og et kjøretøy har øyen aldri sett. Istedenfor bråk og store veger, er det stenbelagte små stier som idyllisk snor seg gjennom det kultiverte landskapet. Men før jeg forlater Titicaca-sjøen for godt forteller jeg den en liten hemmelighet. Den natten på Soløyen kunne jeg nemlig sverget på at jeg såg to små lys som beveget seg ute i mørket. Kanskje fantasien spilte meg et puss, eller kanskje pumaen har våknet igjen...?

 


FAKTA

Reisemål:
Lake Titicaca ligger i Sør Amerika, delt mellom landene Peru og Bolivia. Totalarealet på 8560 km2 er delt mellom landene; ca. 5000 i Peru og 4570 i Bolvia. Innsjøen blir betegnet som verdens høyest liggende navigerbar innsjø. Den ligger på 3800 moh., og er 170 km. i lengde. Det gjør den til Sør Amerikas største innsjø. Bolivia grenser til Peru, Brasil, Paraguay, Chile og Argentina. 7.9 mill, innbyggere fordelt over 1,098,580 km2 . De snakker spansk, og indianer språkene Aymara og Quechua. Noen forstår engelsk. Peru grenser til Bolivia, Chile, Brasil, Ecuador og Colombia. Landet har rundt 25 mill. innbyggere, og er 1,285,216 km2. De snakker spansk , men forstår godt engelsk i turistområder. Peru er et yndet turistmål på grunn av sine mange Inka-ruiner.

Pass:
Nordmenn trenger ikke visum til Bolivia eller Peru .

Reiserute:
For å få sett Lake Titticaca må enten innom Puno i Peru eller Copacabana i Bolivia. Disse to byene ligger bare 2 timers kjøretur fra hverandre, og det er mulig å få sett det meste av Lake Ttiicaca i løpet av 3 dager. Det finnes mengder av turistbyråer som selger turer til øyene, både i Puno og i Copacabana. Det er også billig å få gjort det. Fra Norge kan du reise med fly til La Paz i Bolvia. Fra La Paz (som anbefales) tar det bare et par timer med buss til Copacabana hvor du får sett Soløyen og Måneøyen, begge viktige historiske øyer for Inkaene. Fra Puno i Peru vil jeg anbefale å dra videre til Cuzco hvor du kan få sett Machu Picchu. Turen tar 10-12 timer med buss. Fra Cuzco kan du fly til Lima hvor det går mange fly til Europa. (Dette kan selvfølgelig også gjøres omvendt veg; ankomme Cuzco først og dra tilbake til Norge via La Paz.) Å fly til Cuzco eller La Paz kan komme på ca. 11.000,- tur-retur for studenter i høysesongen (priser fra Kilroy og STA-Travel). Latin-Amerika Reiser AS arrangerer forskjellige typer rundreiser m/reiseleder til en pris av. ca. 24.000,- for 2 uker. Tlf. 35 97 44 65.

Internett:
http://www.peru.no/ har en god side skrevet av peruanere og nordmenn i Norge. Bør leses.

Helse:
Lake Titicaca ligger på 3800 moh., noe som tilsier at man må innta mye væske. Ha gjerne med medisin for høydesyke, og ta det veldig rolig om du er uvant med høyden eller føler ubehag. Vær veldig forsiktig med maten du inntar og drikk kun vann fra din egen flaske. Sjekk ellers med ditt lokale vaksinekontor i god tid før avreise slik at eventuelle vaksiner kan tas. Malaria er ikke noe du bør være redd for i slike høyder, men skal du til lavlandet etterpå bør du undersøke dette før du reiser fra Norge. Ha alltid med vaksinekortet ditt, og ha en kopi liggende i baggasjen.

Klær og utstyr:
Bolivia og Peru kan være ganske kaldt og forblåst så en vindjakke, samt regnjakke kan være å anbefale. Det kan også bli kaldt om kvelden, så er du typen som fort blir kald på føttene ta med ullklær. Ellers selger de mange flotte og fargerike strikkede gensere, votter, luer osv. i begge disse landene. Faktisk er de strikkede ullklærne du får kjøpt på Taquile kjent for god kvalitet og vakre farger. Men vær forberedt på at klærne er dyrere her enn på fastlandet. Solbriller og solkrem anbefales hver dag; selv når det er overskyet. Ta med det fra Norge.

Penger:
7 Bolivar = 1USD. Dvs, at 10 Bolviar = 13 nkr. Bolivia er billig å reise i, og ganske trygt, men kan være slitsomt. Peru er litt dyrere, men for nordmenn er det ikke annet enn billig. 1 USD= ca. 3,5 Sol. I Puno er det lett å få veksle reisesjekker, dessuten finnes det utallige minibanker. Der tar de Cirrus, Maestro, Visa osv. Copacabana er litt verre om du kun har kort, men de veksler dollar og Banco del Estado veksler både dollar og reisesjekker.(Du kan selvfølgelig bruke Peruanske penger om du har litt igjen).I La Paz finnes det mange minibanker.


 







 

 

 

 

 

 

 

 

 

PUMAENS OPPVÅKNING