Turistene forlater ofte det buddhistiske Thailand i den tro at det er et samfunn bygget opp av nestekjærlighet og buddhistiske verdier. Mange tror, forståelig nok at Smilets Land er basert på Buddha’s filosofi om nestekjærlighet, indre verdier og selvoppofrelse. Mengden av munker i gatene, templer som krydrer det vakre landskapet og alle menneskene som stolt bærer et Soi (et smykke med en munk/Buddha/prest inne i en amulett) gir ofte et inntrykk av at menneskene her følger Dharma, Buddha sin lære, nøye.
Thailand rystes nå dessverre av den ene skandalen etter den andre. Templene rundt om i Thailand begynner å bli stilt kritiske spørsmål om sine tilsynelatende altruistiske verdier og gjerninger. Det henger alvorlige beskyldninger om seksuelle utskeielse, korrupsjon og mord i luften i Thailand, og det er de Buddhistiske lederene som nå må begynne å svare for seg.
For Phra Khru Nanthaphiwat er det for sent å svare på beskyldningene. Han levde sitt liv i luksus, men også i frykt og løgn. Den 73 år gamle munken som var den religiøse lederen for munkene og innbyggerne rundt Wat Pho templet (kjent for den liggende Buddha i Bangkok), ble 18.juni i 2003 drept av hittil identifiserte mordere. Han levde sitt siste år omgitt av fire livvakter som mistenkelig nok ikke var tilstede da han ble drept. I Thailand refereres han også til som mafia munken.
Men selv etter at en munk med 100 million Baht (17,7 mill. nkr) i personlig formue er blitt drept regner mange med at det vil ta en lang tid før noe endrer seg når det gjelder tempel formuen og korrupsjon i presteskapet i Thailand.
Tempel formuen
Alt dreier seg til syvende og sist om penger og makt. Tempelformuen i Thailand er enorm. I følge House Comittee on Religion i Thailand, kontrollerer presteskapet mer enn 90 mrd. Baht, (dvs. 15mrd. NOK) i eiendom og kontanter. Denne enorme formuen er delt opp i to, en del styres av det sentrale presteskapet, den andre styres av munkene selv. Munkene bestyrer totalt hele 30 – 40 mrd. Baht, noen som er ca. 1 million Baht pr. tempel. Det regnes med at det eksisterer hele 30,000 templer i Thailand, et land som er registret med ca. 62 millioner innbyggere. Utenom alt dette, kommer det i tillegg over 60,000 rai (dekar) land og ca.7,000 forlatte templer som ikke er registret i det hele tatt.
Hvordan kan vel munkene og templene gi slipp på denne enorme formuen? Skandalen om Wat Poo og grådigheten som øverstemunken Khru Nanthaphiwit står som et symbol for, er dessverre bare en av mange eksempler på at penger er en annen hersker som ser ut til å ha like my makt i Thailand som Buddha og hans lære. Mange stiller seg nå spørsmålet i Thailand; hva er det som gjør at munkene tillates å oppføre seg slik. Hva er det som gjør at et samfunn mange tror er et idyllisk samfunn med mediterende munker i en verden fri for materialistiske goder og behov, er basert på materielle goder og et skandaløst privat liv?
Politikk og korrupsjon
Makten kommer fra de store templene i Bangkok. Det er dessverre korrupsjon og politikk i mye det buddhistiske presteskapet foretar seg i Thailand. Kontakten med mafiaen og underverdenen eksisterer for mange av de store templene i Bangkok og Thailand. Templene kan både hvitvaske penger og skjule dem. Avtaler inngås hvor begge parter tjener på samarbeidet, og de mest innflytningsrike munkene er mer involvert i politikk og maktspill enn folk hittil har trodd. Grådighet avler grådighet, og løgn avler mer løgn. Myndigheten i Thailand forsøker derfor nå blant annet å endre på hvor uavhengig templene har vært drevet hittil; hvor de ikke en gang trenger å vise frem oversikter over donasjoner til revisorer eller gjennomsyn av statlige organer.
Ikke alle munker har edle og altruistiske motiver, og Thailandske mennesker begynner å føle seg sviktet. Man må ikke som mange utlendinger tror gå i lære i årevis for å bli munk, eller begynne som ung/barn. Som mann i Thailand kan egentlig hvem som helst bli munk. Kvinner kan ifølge Thailandsk lov ikke bli munk, i det de må påvise at de stammer direkte fra Buddha. Ingen kan selvfølgelig klare å påvise det, og Thailand vedholder på denne måten en konservativ variant av buddhisme. Flere en mange tror begynner et liv som munk i voksen alder, ofte etter både ekteskap og barn. Mange av de unge munkene man ser benytter seg kun av muligheten til billigere/gratis utdannelse og kaster den lett gjenkjennelige klesdrakten når de er ferdig utdannet. Det er noen av disse munkene som ser en god mulighet til å tjene på Thailandske og utenlandske mennesker beundring for munkene sitt asketiske liv. Et eksempel på dette er i området rundt Khao San Road hvor det går det mange falske munker rundt og ber om penger; og turister gir villig bort i god tro.
For War Pho var mye av virksomheten under Phra Khru Nanthaphiwat organisert slik at hans personlige formue økte. Donasjonens boksene som stod beleilig til rette for mennesker som ville vise sin respekt for Buddha og munkene ble ikke brukt til formålene som de sigende skulle støtte. Dette falt da også millioner av turister for, det og massasje kursene som Wat Pho er så kjent for. I dag er alt dette fjernet fra Wat Pho, og de som oppsøkte templet for noe år tilbake vil se at aktiviteten er en helt annen i dag.
Mafia munken henrettet
For Phra Khru Nanthaphiwat var livet preget av mer enn bare meditasjon. En mann som sverget til å leve i kyskhet ryktes å ha hatt flere elskerinner og etterlatt seg flere barn. Som er middelalders roman spinner nå historiene rundt hans liv, og hvem menneskene rundt han egentlig var.
Phra Khru Nanthaphiwat var klar over at han levde et liv i fare. Rett før han ble drept skrev han et brev til forsvarsministeren i Thailand hvor han ba om mer beskyttelse. Han hadde da bodd et halvt år i Wat Klang templet i Bang Kra Sor, som er et underdistrikt av Nonthaburi distrikt i Bangkok (ikke langt fra Khao San Road). Han tok tilflukt i det templet etter at han kastet ut av Wat Pho templet av folk i Chetupon området. (Wat Pho er blant Thai kjent som Wat Phra Chetupon). Landsbyfolkene var lite tilfredse med mange av hans avgjørelser. Da han prøvde å komme seg tilbake til Wat Pho den 13 desember 2002 ble han skutt i leggen, og tre menn ble siktet for ugjerningen. Han levde i seks måneder til før noen lykkes i å drepe den aldrende munken. Ingen vet sikkert om han ble drept for å bringes til taushet eller for å straffes for sitt liv. Måten han ble drept på minner om en ren henrettelse og kulen som drepte han kan kun benyttes ved noen få statlige etater i Thailand. Noen ymtet sågar at mordet var del av statsminister Thaksin Shinawatra’s kamp mot ”the dark influences”, en kamp som har pågått siden 2002. Ryktene og anklagene er like fantasirike som historiene om hans liv. Men om sannheten kommer frem stoler ikke mange Thailandske innbyggere på lenger.
Morderne
Mysteriene rundt denne munken bare øker og mordet er enda uløst ifølge mange. Prapan Phasuksri innrømmet tidlig å ha drept den aldrende munken, og etter alles mening er det et bestillingsmord. Prapan var en kriminell som nylig hadde kommet ut etter å ha sonet 10 år for et mord, og han forteller en historie hvor Nanthaphiwit tilbød han penger for et mord på en borgermester i nabo byen. Dette ble ikke utført, men samme borgermester skal ha kontret dette tilbudet og denne gangen ble mordet utført.
Prapan og hans medhjelpere involverte også advokaten (og fosterbarn) Kampanat Muannal og en beryktet restaurant eier i Bangkok i dette plottet. Begge disse bedyrer sin uskyld. Preeda Sirisak-ampai hadde motiver for drapet, både mot munken selv og for en gammel feide med hans fosterbarn. Politiet mener at fosterbarnet hadde ingenting å vinne på drapet, tvert imot.
Prapan ble arrestert sammen med to andre Thai menn, hvor man etterhvert kommer frem til et nettverk av forretninger og maktspill hvor munken stod sentralt i mange saker. Mange hadde mye penger å miste på munken sin makt og kontaktnett.
Testamentet etter Phra Khru Nantaphiwit
Rett etter munken ble myrdet, bad den fungerende øverstemunken i Wat Pho politiet om å etterforske forsvinningene av over 100 million Baht fra templet. Phra Khru Nantaphiwat hadde til sammen over 119 mill. Baht i alt fra fem til 12 forskjellige bankkontoer, under tre til fire forskjellige navn. Han skal også ha rådet over flere hus og hatt en egen flåte med luksusbiler til rådighet. Han skal ha tjent over 25,000 US$ hver eneste uke ved å drive en ulovlig motorsykkel taxi selskap og å undra midler fra templet.
Phra Khru Nanthaphiwat hadde da han levde som munk adoptert tre barn, og flere fosterbarn. Dette er barn han tok til seg etter at de ble etterlatt sine egne foreldrene. De tre barna han har adoptert er etter ryktene han egen barn, og de samme ryktene skal også ha det til at han hadde fire elskerinner på sine siste år. Nanthaphiwat skal ha etterlatt seg et testamente hvor de tre adopterte barna blir tilgodesett med land, biler og penger. Hans advokat, som er et av hans fosterbarn nekter kjennskap til dette testamentet og sier det er fabrikkert.
Munken etterlater seg en arv som er tung for mange buddhister i Thailand å godta. Han etterlater seg en familie som ingen helt vet slektsforholdet i. Det er nettverk av løgner og millioner av kroner på avveie. Penger som skulle komme gode formål til gode, men som isteden forsvant eller ble tatt av politiet. Sannheten om hans liv og hans død er basert på rykter og ingen vil få vite hele sannheten. Men Phra Khru Nanthaphiwit lever videre på folkemunne; han vil aldri helt bli glemt. Men han ville ikke bli husket for sin altruistiske og veiledende Buddhistiske livsstil, men for sine svik.
