Jeg er en av de mange frivillige i Pattaya. Jeg jobber ikke som mange andre her på Mahathai eller the Orphanage. Jeg jobber derimot for en organisasjon som har hovedkontor i Toronto, Canada. Presidenten er derimot en som de fleste idrettsinteresserte nordmenn har hørt om: Johan Olav Koss. Organisajsonen het den gang den ble startet på Lillehammer i 1992 Olympic Aid, men skiftet nylig navn til Right To Play. Den har gjort et skift fra en organisasjon som samler inn penger til forledige formål, til en organisasjon som jobber i feltet med barn som lever under særs vanskelige forhold.
Right To Play har nettopp skifta navn, og var før kjent som Olymic Aid. Norge har æren av å være landet som starta opp med å samla inn penger til veledige formål under det Olympiske flagg. Det var i 1992 at den NOC (Norwegian Olympic Committee) bestemte seg for å markere at den Olympiske ånd og grunnide er imot krig og nasjonalistiske holdninger. Krigen som herjet i Europa og den tidligere Olymiske byen Sarajevo som låg i ruiner var bakgrunnen for denne avgjørelsen. OL på Lillehammer i 1994 ble på mange måter også et vendepunkt for IOC (International Olympic Committee). Ingen glemmer vel Vegard Ulvang som talte Samaranch midt imot, samt at det etter Lillehammer OL ble publiserte bøker om pampeveldet i IOC, samt skandalen Salt Lake City OL ble opprulla.
Lillehammer OL samla inn 18,0 US$ til Olympic Aid (Atlana OL i 1996 samla inn 13,0 US$) og Johan Olav Koss fekk internasjonal berømmelse for sine seirer, men mest fordi han donerte pengene han vant til Olympic Aid. Han var på framsiden av Time, et av verdens mest anerkjente magasiner. Pengene den gang gikk til barnehjem i tidligere Jugoslavis og vaksinasjoner av barn og kviner i Afganistan.
Så hva gjør Right To Play for barn rundt omkring i verden, og hva gjør vi her i Pattaya?
Right To Play
Right To Play arbeider først og fremst i flyktningleirer. De tilbyr leker og idrett for barn i vanskeligstilte situasjoner. Right To Play trener også opp voksne i lokalmiljøet (leiren) til å ta over den rollen som vi har nå. Vi er faktisk det eneste teamet som ikke jobber i en flyktninleir. Grunnen bak det kan være vanskelig å forklare, siden Pattaya langt fra er et sted som gjør at en assorierer med begretpet flyktningleir. Dessuten er det allerede så mange insitusjoner som jobber her, at det er langt fra en prekær situasjon for barn og voksne.
Grunnen til at vi er her i Pattaya er fordi et universitetsprosjekt ved navn Play Around the World fra Univeristy of Alberta, Canada blei sponsa av Olympic Aid. Etter de hadde vært her i 6 måneder ble det sendt et team fra Right To Play til å fortsette arbeidet. Etter det teamet ble jeg og min Kanadiske partner sendt her. Foruten å være det eneste teamet utenfor en flyktningleir, er vi også det enaste teamet som er samansatt av to kvinner, av naturlige årsaker.
Her i Pattaya arbeider me nå på Fountain of Life, Camillian Social Center, StreetKids, Bangmalmung Home for Boys, i 7 statlige skoler, og vi hjalp til under Care For Kids den 14 September. Samtidig prøver vi også å starte Idrett Serier og trene unge gutter i lokamiljøet til å ta på seg rollen som trenere og positive rollefigurer for yngre barn. Jeg og min partner blir her til slutten av november, deretter kommer det to nye frivillige fra Right To Play som skal være her i 6,5 måneder og fortsette Right To Play sitt arbeid her i Pattaya.
For mer informasjon www.righttoplay.com
