En verdig avslutning 

 

 

Lille Ou (12) sitter og tviholder på godteposen. Han smiler lurt og vrir hodet sakte mot Ben (10). Den svake gutten er i siste stadier av AIDS men har ikke gitt opp å leve livet til det fulleste. 




Av: Margunn Tove Aartun (fra 2004)




I Thailand er Ou ikke den eneste gutten som dør av AIDS før de når voksen alder. I dag er det over 20.000 HIV positive  barn i Thailand, og over 290.000 har mistet foreldrene sine pga. HIV. De færreste er så heldig som Ou og får medisin og en sjanse til en verdig avslutning på livet. I Ban Chang, en by midt mellom Rayong og Pattaya i Thailand ligger et senter ved navn Camillian Social Center hvor det i dag bor 35 barn som er indirekte eller direkte berørt av HIV/AIDS.  De fleste der her fordi de har mistet sine foreldre av epidemien, og hele 32 av de 35 barna er her er selv HIV positive. Dette er deres hjem nå, her er de til de ikke trenger et hjem mer. Her får de mat, kjærlighet, omsorg og en farsfigur i fader Giovanni.

 



Fader Giovanni

            En kjempe av en mann, en mann du intuitivt ikke motsier. Man oppnår da heller hva han har oppnådd i Thailand om man ikke utstråler en slik autoritet og har slik tro på det man gjør som fader Giovanni gjør. Siden 1984 har han bodd i Thailand, og siden 1992 har han jobbet med HIV/AIDS. Like lenge har Thailand også hatt et fokus på dette dødbringende viruset, men helsemyndigheten kom først inn i bildet i 1994.

Giovannistartet først i Bangkok, og var den første gruppen i Thailand som huset HIV pasienter. De samarbeidet med Bamraak sykehuset som på sin side var det eneste som tok inn HIV pasienter i 1992. Det førte til trusler og, bomber og skyting. De måtte snart innse at det lokale samfunnet ikke var særlig vennlig innstilt til deres innsats. 

Siden 1995har han holdt til i Ban Chang hvor han har bygd senteret Camillian Social Center, Rayong. Valget falt på dette stedet siden jorden ble donert til dem, og fordi dette området har den tredje høyeste prosenten av HIV positive i Thailand. Etter nordøst og nord Thailand er provinsen Rayong hardest rammet, men de to andre områdene får mer internasjonal og nasjonal hjelp. Rayong er på mange måter glemt. Formålet med prosjektet var å være et tilholdssted for pasienter med HIV, og de som var i siste stadier av AIDS. De skulle også gjøre en innsats i preventivt arbeid.  I dag er de også hospits, og rommer 35 barn samt en del pasienter.  Over 35 % av donasjonene kommer i dag fra Thailandske kilder, noe som er et langt steg fra da de ble bombet og angrepet i 1992 i Bangkok.

 

Vane blir hva som er normalt

-Vane blir normalt, utdann barna, sier Giovanni med ettertrykk.

Det er nettopp det den rauslige karen har gjort og gjør. Han er nå ansvarlig for et av de største informasjon prosjekter for unge og utsatte grupper i byen Rayong.

Fire lokale kvinner jobber dag og natt for informerer ungdom og menn i utsatte grupper  dem om HIV, hvordan det smitter og hva ungdom kan gjøre for å unngå smitte. Som katolsk preker han mer om det å avholde seg fra seksuell omgang enn det å informere om kondom bruk. Han mener det må en holdningsendring til blant ungdommer i Thailand. Det er enda stuerent å kjøpe sex fra prostituerte, og det å tjene penger fra å selge kroppen sin er ikke direkte uglesett i Thailand. Rayong er en stort industriby, og mange menn kommer fra resten av landet for å tjene penger. De oppsøker gjerne lokale karaoke barer, barer som også har kvinner og noen ganger barn for salg.

Foruten informasjon driver de også et lite provisorisk sykehus. Et lite rom som rommer åtte senger på det meste. Camillian Social Center  har etterhvert berørt over 700 mennesker; over 370 har dødd av komplikasjoner relatert til AIDS. Over 220 har fått en mulighet til å returnere til samfunnet for et bedre liv. Det var mennesker som kom inn tidsnok til å stagge infeksjonen og returnere til diagnosen HIV. Mennesker som låg og vippet på grensen til AIDS.

FaderGiovanni endrer på det som er livets sure sitron inn til en søt sitronsaft. Han gir dem verdigheten tilbake. Han gir dem en mulighet til å dø med verdighet og dø med noen på sengekanten.

 

 

Ingen dør av AIDS

-Folk går enda rundt og sier; han døde av AIDS! Giovanni er rystet over hvor lite folk enda vet om HIV og AIDS. Mange bruker ordene synonymt.

-HIV leder til AIDS. Man dør av AIDS relaterte sykdommer, sier han og ser strengt på meg. Men så sprekker ansiktet hans opp i et smil.

 

-Ingen har dødd av for mye kjærlighet heller, sier han. Armene hans er aldri for små for barna som bor der.

Og Ou, som så  mange trodde skulle dø i juni 2003, lever enda. Jeg husker godt da jeg stod og kikket ned på den vesle guttekroppen, sammenkrøpet i smerte. Misjonæren Georgina fra Canada holdt ofte den spede gutten i armene sine. En kald klut mot hodet, for å lindre smertene, en klut over øyne for å hindre han fra å se lyset. Hjerte mot hjerte. Mange tror det var kjærlighet som fikk han til å leve mer. Leve lenger.

Ou fikk sitt største ønske oppfylt da han låg på det de fleste trodde var dødsleiet. Han hvisket til en katolsk søster at han  ønsket så gjerne å fly før han døde. Georgina satte ut på jakt, og ikke lenge etter snakket hun med eieren av en lokal helikopter klubb.

-Jeg kan ikke tenke meg noe bedre gave enn det, sa han bare og spurte henne videre hvilken dag det passet. To uker senere satt Ou oppe i et fly sammen en Thailandsk kvinnelig pilot. I hånden hadde han et lite engangskamera, og rundt munnen et smil som brakte tårene fram hos Georgina.


-Det finnes engler på jorden, smiler Georgina til meg da hun viser meg bildene.

 

De finnes; engler som henne og fader Giovanni.

 

Leker

            Jeg ser på at Ou leker ivrig. Gutten satt så spak inne på sofaen da vi kom denne fredagen. Da vi tok barna ut for å leke noen nye leker, gikk han på skjelvende ben ut etter oss. Jeg satte han på en stol. Der satt han en stund og smilte.

            Brått er Ou med på leken. Han smiler og løper og stopper mens benene skjelver under han. Mens livsgleden er så sterk at den holder han oppe. Det er mars måned, og Ou har levd mye lenger enn noen trodde. Soppen brer seg over kroppen, noe som indikerer at den også gror på innsiden. Men gutten er ikke hemmet eller stoppet av det. I bakgrunnen viser fader Giovanni rundt noen sponsorer.

           

-Se sier han og peker; der leker barna. Mine barn.

 

 

Noen av barna som bor på CSC:


Pang;
Bralee Nak. Født 2.november 1999. HIV positiv. Bodd på CSC siden 13.08.2002. Faren døde av HIV. Moren jobber på CSC. En liten hjerteknuser, og svært intelligent for sin unge alder.


Noot;
Watcharin Pukdeeburnt. Født 21.desember 1998. Bodd på CSC siden juni 2002. Er foreldreløs, men har en adoptivmor som jobber på vaskeriet på CSC. Noot er HIV positiv. Noot er liten for sin alder, men ikke tapt bak en vogn.  

 

Peter; Natthanum Kijtawong. Født 3.oktober 1997. Foreldreløs og har down syndrom. Er ikke HIV positiv. Peter og Pang er kjærester. Peter er ofte i sin egen verden, men ingen er morsommere enn han når han er med på lekene. Ingen løper fortere i svingene og ingen legger mer innsats inn i det å danse morsomt.

 

Not; født 10.desember 1996. Kom til senteret i 1998. Hun har ingen papir, faren er i fengsel og moren jobber på senteret; moren er HIV +, Noot er en av de få som ikke er HIV+.

 

June; Wuttingron Pongsri. Født 28.januar 1996. HIV+. Da hun var 4 år gammel døde begge foreldrene av HIV. Hun kom selv til CSC 9.november 2002. June er en intelligent jente, som liker å sitte på fanget til gjester.

 

Ben; Ben Lucas Barletta. Født 17.august 1994 i Merano, Italia. HIV+. Kom til senteret mars 1998. Faren er borte, og moren er død av HIV. Ben er ofte lederen i gruppen, og innehar en kjærlig holdning til de yngre barna.

 

Toei; Toei Haruenga. Født 7.februar 1990. Han er foreldreløs, begge foreldre er døde av HIV, selv er han ikke smittet. Toei er en gutt som hater å tape. Da Right To Play kom til senteret fikk han en nytt liv. Idretten var midt i blinket for den energiske gutten.

 

Bell; Sureporn Mahamongko. Født 29.august 1991. HIV+. Foreldre døde.

 


Hva er HIV og AIDS

Mange bruker ordene HIV og AIDS synonymt, uten å vite hva de egentlig står for og hva forskjellen er. Fordi det er en stor forskjell, spesielt for den som er rammet av viruset Human Immunodeficiency Virus (forkortet til HIV). AIDS står for Acquired Immune Deficiency Syndrome, og det siste stadium av HIV infeksjonen.  Det er når immunforsvaret er så svakt at man blir syk. Det tar normalt alt fra åtte til 11 år før HIV utvikler seg til AIDS.

 

 

HIV syklusen:

La oss gå gjennom stadiene for hvordan HIV utvikler seg til AIDS.


Fase 1:

HIV arbeider stille i fem til ti år. Kroppens immunforsvar begynner å bli brutt ned, og etterhvert begynner kroppen å bli så svak at kroppens CD4 celler blir ødelagt, uten å bli fornyet med samme hastighet. CD4 cellene er ofte referert til som kroppens soldater.  

 

Fase 2:

AIDS relaterte problemer. Kroppen er eksponert ovenfor opportunistiske sykdommer. Dette studiumet er kalt fasen  med AIDS,  og nå er det viktig å få stoppet utviklingen før det utvikler seg til AIDS. Da er det mengden av CD4 celler som indikerer om man har HIV eller AIDS. Om man kan snu utviklingen med hjelp av medisin her, kan noen returnere til å være HIV positive igjen.

 

 

Fase 3:

Du er nå i den  siste fasen, og du har AIDS. Man kan se det på deg, og du har normalt en til tre år igjen å leve.

 

 

Hvordan smitter HIV:

HIV kan smitte ved blod, sæd, skjedeutsondring og brystmelk. Det smitter oftest ved ubeskyttet sex, ved sprøyte bruk , og fra mor til barn. Spytt kan ikke gi HIV, men om noen har kutt i munnen kan kyssing føre til at blod overføres fra en person til en annen.

 

Over 80% av kvinnene som er smittet i Thailand er husmødre.

 

 

Mahidol Universitet i Bangkok, Thailand utgav en rapport i mai 2002 som a noe om kvinnens rettigheter i Thailand;

¨      44% av Thai kvinner har blitt angrepet av ektemann eller elsker

¨      28% av alle Thai kvinner har blitt såret alvorlig

¨      29% av alle Thai kvinner har vært tvunget til seksuelt samleie

¨      22% av alle Thai kvinner har blitt utsatt for diverse former for ydmykelser.

Samme undersøkelse sa at av de som søkte hjelp fra familie, venner eller myndigheter (politiet) fikk kun 16% hjelp.

 

Mye av denne situasjonen gjør at kvinner blir mer utsatt for å motta HIV, og deretter videreføre viruset til barn. Men HIV starter oftest mulig hos menn i Thailand, ikke hos de kvinnelige prostituert som mange tror. Derimot er mange av dem blitt  smittet, men smittekilder er mannlige sprøytemisbrukere som oppsøker prostituerte. De prostituert bringer dermed smitten videre, og har urettmessig fått skylden for HIV epidemien i Thailand. Men i 2002 hadde over 40% av de kvinnelige prostituerte i Chiang Mai HIV. Hva mange turister faller for er at de tror at prostituert jobber på bordeller. De tror ikke at den søte dama de møtte på baren, som var villig til å ligge med dem første natta gratis kan være en av ”dem”. Prostitusjon er mangt, og i Thailand er mange damer ute etter så mange kjærester som mulig; menn som sender penger etter at de har forlatt landet. Mens turister befinner seg i området, betaler han for alt hun gjør, og gir henne litt lommepenger i tillegg. Ofte har disse kvinnene en thailandsk kjæreste som vet hva hun gjør, oppmuntrer det, deler pengene, og på sin side oppsøker prostituerte.

 

I dag er over 1.000.000 innbyggere i Thailand smittet med HIV, det er nesten 1.8% av de 64 millioner innbyggerne i Thailand. Hvert år fremover  er det antatt at det vil være opp til 25.000 nye tilfeller og at de fleste vil være mellom 15-29 år.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

    Ou (12) får sin drøm oppfylt; en flytur.