|
|
|
Nordmenn trenger ikke visum. Man får opphold seg i en måned når man ankommer landet. Før visumreglene ble endret i Thailand dro mange over grensen til Malaysia kun for å direkte returnere til Thailand.
Her trenger du kanskje noen vaksiner.
Sjekk norske UD sin side for mer informasjon om Malaysia.
UD har en webside; landsider som har utfyllende informasjon om alle land; Landsider
Se også: Turistkontoret til Malaysia
Den nærmeste ambassaden: Box 26053, S-10041 Stockholm.
Norge har ambassade der; Norsk ambassade Malaysia
Fakta om landet
Areal : 329,750 km2
Innbyggere : 22 millioner
Hovedstad : Kuala Lumpur
Landet heter : Federasjonen Malaysia
Språk : Malay, engelsk, tamilsk og kinesisk
Religion: Muslimsk
|
Jeg anbefaler å se
Melacca
Kuala Lumpur
Tioman
Georgetown
Langkawi
Cameron Highlands |
Malaysia
Med naboland som Thailand, Singapore og Indonesia har Malaysia ofte blitt forbigått av turistene. Ikke til å forstå siden landet kan konkurrere med sine naboland på alle måter. Dessuten er det muligens det mest avslappende landet i sørøst Asia.
Fire ganger harddejeg stemplet inn i Malaysia før 2001, men bare to ganger har jeg fått sett meg litt rundt. Fra den tiden jeg bodde på Koh Pha Ngan tok jeg mange dagsturer over grense; visa runs. Men begge de to gangene jeg reiste rundt der har jeg funnet Malaysia usedvanlig sjarmerende og hyggelig. Slik som da jeg ankom Penang, kanskje ikke en spennende by, men stemningen er hjertelig og ekte. Her er dagliglivet noe som går sin vante gang og vil gjøre det også uten turistene. Litt av overgang fra Thailand, der det meste dreier seg om turisme.
Jeg dro fra Penang eller også kjent som Georgetown, til Cameron Highlands. Her fikk jeg en riktig kreativ periode, og på fem dager skrev jeg flere artikler og fikk gått flere turer i fjellene. Cameron Highland er virkelig et vakkert fjellområde midt på halvøyen, og jeg følte meg riktig så hjemme der. Det var nesten som å være i Norge der i det naturen var frodig og grønn, og regnet øste ned om natten. Kaldt om natten var det også, og en av de som jobber der fikk bemerket at det burde da jeg som norsk tåle, som om jeg var født med ull- stilongs på.
Deretter bar det til en av favoritt byene mine; Kuala Lumpur. Byen er et resultat av arkitektonisk kreativitet, en blanding av flere typer byggestiler, noe som gjør den til et yndet sted å gå på tur med fotoapparatet. Twin Tower, Menara Tower og eksklusive hotell, kontorbygninger osv. Små bakgater med bolighus, det kinesiske kvartalet og ”lille India”. Alt innenfor gåavstand, eller en kort og billig taxitur. Jeg stortrives i denne byen, ikke det at jeg vet hvorfor, men alle de gangene jeg har stoppet her har jeg likt meg. De begynner å kjenne meg igjen der også. Siste gang jeg ankom Kuala tittet de på meg på hotellet(billig hotell sådann) og sa enkelt ”back again, mam?”. Og nede i restauranten fikk jeg gratis lunch, ” vi har sett deg før her, smilte mannen”. På Malysian Airlines fikk jeg usedvanlig god kontakt med konsulenten; ”neste gang du kommer til Kuala skal jeg at deg med til en yndig liten øy sør for Tioman” sa hun og gav meg telefonnummeret hennes. Ikke rart jeg trives etter alt for god erfaring med å prute, krangle og si ”nei, jeg vil ikke…” fra mange av de andre landene jeg har vært innom.
Selv om denne hyggelige damen inviterte meg til en øy dro jeg imidlertid alene, til en annen øy, nemlig Tioman på østkysten. Stedet var blitt anbefalt av venner av meg som hadde likt seg usedvanlig godt der. Jeg ble ikke skuffet over den fredefulle øyen. Den var nydelig og idyllisk, og jeg var ikke før ankommet før jeg møtte en gjeng med morsomme backpackere som var der for å ta dykkelappen. Jeg på min side snorklet og fikk virkelig sansen for det. Morsomst var likevel festen der gutta skulle feire dykkesertifikatet; et lite skur, et gammelt stereoanlegg, en hjemmelaget gjenstand som henger i taket og som man drikker øl av (ligner på en melkemaskin), noen lokale festglade menn og noen særs blonde drikkeglade irske jenter. Stemningen ble god, skoene og T-skjortene ble kastet til fordel for berrføtt dansing og samba. Det var mange som skulle reise dagen etter som ble værende en dag til.
Ellers kan jeg anbefale Melacca; kanskje den mest historiske interessante byen i Malaysia. Byen er sjarmerende og et naturlig stopp på veg til eller fra Singapore. Bare pass på hva du kler deg i; jeg opplevde nemlig at en mann hvisket sladdede ord inn i øret mitt; godt at jeg er døv på det øret og hørte brøkdeler av det. Jeg hadde sidt skjørt og luftig T-skjorte, men jeg tenkte at hadde skjørtet vært kortete og T-skjorten strammere ville mannen som var indisk fått det travelt med å bestille rom til den hvite vestlige kvinnen og han. Det er nemlig ikke noe hemmelighet at i Malaysia som har en stor gruppe tamiler er det en fordom (som i India); vestlige kvinner er sexgale. De er selv seksuelt frustrerte og helt hva de tror vet jeg ikke, men de kan gå langt i sine forslag…; en mann gikk bort til en engelsk kvinne som låg på i en park og ventet på bussen. ”Do you want to fuck with me” sa han enkelt. Hun nektet å tro hva hun hørte, og han gjentok det uten blygsel tre ganger. Da hun fremdeles ikke trodde det han sa, dro han ned buksen, stod i trusen og gjorde bevegelser som ikke lot det være noe tvil igjen. Da er det greit å ikke strutte rundt i miniskjørt, ikke sant?
|
|
