Hele 700 000 tonn med vann faller konstant. Som en velsmurt maskin uten behov for oljeskift. Imponerende i det Iguazu-fallene har vært her i århundre før menneskene begynte å vandre over viddene i Sør-Amerika. Av: Margunn Tove Aartun   Midt på grensen mellom eksotiske Brasil og langstrakte Argentina ligger Sør-Amerikas største vannfall. -Vidunderlig smiler de fleste turister som tar turen dit. Selv Japanere gjør flere morsomme ansiktsuttrykk enn vanlig. Det sier sitt. Jeg ankommer den klamme byen Puerto Iguazu sent en sommer ettermiddag. Trett og svett etter mange timer i buss gjennom det røde nordlige Argentina. Allerede sammen kveld er jeg på bussen igjen, nå for å se vannfallene ved fullmåne. Stille som mus De klamrer seg til den engelsktalende reservat vokteren, eller ranger som han kaller seg på engelsk. -Hysj, sier han til dem. -Vi skal være stille som mus i kveld. Gjerne være en mus om vi kan, fordi naturlivet skal beskyttes her. Tenke seg til, gallakledde eldre amerikanske damer i høyhælte sko på tur gjennom skogen midt på natten, og i tillegg gjøre det i stillhet. Men det må ha vært måten han sier det på, eller kanskje hvem han er, fordi de taletrengte kvinnene foretar seg turen i stillhet. Ikke et eneste bilde tar de, og ingen av har noen uhell til tross for det lite gjennomtenkte sko valget. Jeg på min side glir inn i rekken og passer på å ikke gå sist. Mørket er påfallende, og månen er bak en stor tung mørk sky. Fullmåne er noe jeg aldri spøker med, og hvem vet hvilke dyr som lusker rundt i mørket en slik natt. Sakte men sikkert nærmer vi oss, en bølge av mennesker gjennom en mørk natt. Lyden foran oss er som en voggevise; like hypnotiserende. Det tar ikke lenge før vi går over små provisoriske broer og ser det glinsende vannet renne under oss. Mange bekker små som ikke blir til en elv, men til en av verdens største og mest majestetiske vannfall.   St.Marys Jump Jeg vet ikke hvem den spanske erobreren Avarode Veca tenkte på i 1541 da han kalte vannfallene for St. Mary's Jump, men det må han vært en ulykksalig kvinne. Ingen uten urealistiske porsjoner hell og en engel ved sin side kan overleve de 80 meterne som vannet faller. Jeg ønsker ikke å teste teorien, men skjønner at det kan virke forlokkende for noen å hoppe. Vi nærmer og mer og mer kanten av vannfallene, noe vi kan både høre og føle. Et lett berøring av små vannpartikler forteller oss at det rundt oss er enorme naturkrefter i gang. Og like brått som vi står og myser mot kanten av vannfallene slipper skyene månen til. På den andre siden av juvet skimtes noe som ser ut som et slott, nesten mystisk i sin framtoning. På vår side står en gjeng med turister og gaper henført over det som er et ekte naturfenomen, kun opplyst av det gule lyset fra månen. Vi blir der ikke lenge, det er jo sent, og månen er ikke helt på vår side. Dessuten er det kaldt om natten, uforståelig siden dagen er så klam og varm. Idagens lys Iguazu-fallene ved dagens lys. Like imponerende, og uten hjelp av kosmetiske tiltak. Sagnet skal ha det til vannfallene ble skapt av en sjalu skoggud. Han lot elven kollapse foran en kriger på flukt med en vakker ung pike. Piken falt utenfor og ble forvandlet til en sten. Krigeren ble til et tre som til evig tid må skue over sin falne elsker. Romantisk, men den geologiske forklaringen er nok mer troverdig. Jeg var glad jeg var der natten før, fordi synet er noe annet enn hørselen. Ikke visste jeg at det fantes så mange fugler der, eller at det var så grønt. 400 typer fugler eksisterer i parken og de har identifisert over 2000 plantearter der. Heller ante jeg ikke at Iguazu- fallene er så enorme. Det er 270 kaskader satt i system, intet annet enn et ufattelig imponerende skue. Spesielt er Garganta del Diablo (Djevelens strupe) verd en tur. Et øredøvende rabalder, og uten mulighet for å forlate området tørr. Stillheten som var så påfallende natten før er der ikke lenger om dagen; nå er det liv på stiene rundt i reservatet. Turistgrupper, guider og slike som meg. Backpackere med en liten ryggsekk og et kamera. På vegen inn mot fossefallene står et Kardemomme tårn, hvor man kan få skue utover den vakre frodige naturen. Stiene som slynger seg rundt vannfallene er godt merket og vedlikeholdt, og det er ingen sak å få sett Iguazu fra alle mulige vinkler. Selv dro jeg over til Isla Grande San Martin som ligger ved foten av vannfallene og tilbyr en unik utsikt. Der slo jeg følge med noen andre unge nysgjerrige turister, og gikk lenger enn lovlig var. Vi krøp over en sperring, over store kampsteiner og gjennom et portal laget av naturen selv. Der fant vi et utmerket sted å spise lunsjen, ta en annerledes dukkert i fossefallene, samt fortelle historier om oss selv. Skulle jeg gå meg bort på en av disse eventyrturene, og være usikker på hvor jeg er; da spør jeg en av de med gule skjorter som er der for å hjelpe slike som meg. Ellers var det nok av tilbud fra Iguazu Jungle Explorer; der man bl.a. kunne får en rundtur i båt for USD 15. De garanterer at du blir våt……   FAKTA (PS: dette er fra 2000) Reisemål: Puerto Iguazu ligger på grensen mellom Brasil og Argentina, men den Argentinske siden er mer besøkt, og området rundt er bedre vedlikeholdt. Det er godt mulig å oppsøke den Brasilianske siden om du er i Argentina; det tar deg kun en dag. (Undersøk ang. visum til Brasil for å gjøre dette). Pass: Argentina krever ikke visum for nordmenn. Reiserute: Buss til Puerto Iguazu fra Buenos Aires koster ca. 50 Argentinske dollar og tar ca 18-19 timer. Det går flere busser hver dag. I selve Puerto Iguazu er det en rimelig stor busstasjon hvor du kan komme deg til flere andre byer i Argentina, samt til Uruguay, Paraguay og Brasil. Fly går også fra Puerto Iguazu til både Argentinske og Brasilianske byer. Tur- retur Buenos Aires koster ca. 2000- 3500,- nkr. med Aerolinas Argentinas. Når er det best å dra dit Når er det best å dra dit Jeg var der i januar måned, og det var både varmt og klamt. Ta med mye drikke, og vær forberedt på at du kan bli fort trett. Sommeren, dvs. juni, juli og august er kanskje de beste månedene å besøke vannfallene i, da er luftfuktigheten og varmen mindre påtrengende. Inngangsbillet: Det koster 5 Argentinske dollar å komme inn i nasjonalparken.Bussen fra byen Iguazu koster 2 Arg. dollar en veg og går (buss til Cateras) hele dagen fra kl.7.40 til 19.40. Fullmåne- tilbudet koster arg. dollar 4 (alt inkl. buss tur- retur og inngang). (PS: Prisene kan ha endret seg, men dette gir et inntrykk hva utgifter du forventer deg. Noen tips og retningslinjer for parken Gjør du turen ved fullmåne er det ikke lov til å ta bilde, ikke en gang uten blitz pga. lyden! Respekter det! Ikke ta med noe som ikke tåler å bli vått. Dekk til kameraet når du nærme deg fossefallene. Når du oppholder deg i parken, regn med at alt koster dobbel pris når det gjelder vann, mat osv. Etter krakket i 2001-2002 er Argentina nå et billig turistmål, ting koster ca. ¼ av det kostet før. Det er visse ting du kan melde deg på i selve parken, som en tur med Iguazu Jungle Explorer. Turene koster alt fra 15$ til 35$. Noen av turene kan bestilles i byen før du ankommer parken, men ta med kontanter om du ønsker å betale for opplevelsesturen i selve Parque Nacional Iguazu. Å betale med reisesjekker eller VISA kan nemlig bli vanskelig der. Bo og spise Det finnes en god del billigere bo alternativer i byen Iguazu, der spesielt er Alberque Juvenil. er et utrolig godt og billig alternativ. Reiser man Sør-Amerika lønner det seg med et medlemskap i ungdomsherbergene (Youth Hostel). Det finnes også en del gode restauranter i den lille byen. Penger: Det er banker i Puerto Iguazu (byen) med mulighet til å ta ut penger med kort; både Maestro, Visa. Den argentinske dollaren har sunket drastisk de siste årene og Argentina er nå sett på som et billig land å feriere i. Kursen er nå 1 USD gir ca.3 argentinsk Peso (ARS). 1 ARS = ca.2.2 nkr.