Siden de første oppdagelsesreisende seilte rundt i Stillehavet har de Polynesiske kvinner og menn hatt en udiskutabel effekt på den vestlige sivilisasjons syn på seksualitet. Den seksuelle rausheten til kvinnene påvirket de hvite mennene, og Polynesia var en stund holdt for å være et heteroseksuelt utopia. Men det som Stillehavet er mer ukjent for er at det var opprinnelsen til den homoseksuelle identitet.
I dag er Stillehavet kjent for sine kristne verdier og strenge regler for kvinner og menns seksuelle liv. For ikke lenge siden måtte alle kvinner i Tonga bevise at de var jomfruer på bryllupsnatten, og den dag i dag må alle kvinner som gifter seg med høytstående eller rike menn også gjennomgå det samme ritualet.
Myter
Mange definerer en mann som en som skal se ut som en mann, og oppføre seg mer maskulint en kvinner. Når man befinner seg i nye kulturer tror man intuitivt at en mann er oppdratt til å bli en mann, og har mannsrollen i samfunnet.
Slik er det ikke i mange Polynesiske samfunn. Selv om misjonærene gjorde en gedigen jobb med å slette all seksuell relatert aktivitet som var religiøst definert som uakseptabel, og lyktes til en vis grad med det, bestod noe. Fa'afafine i Samoa, faka'leiti i Tonga, mahu i Tahiti og rae rae i Fransk Polynesia eksisterer enda- de trosser alle enkle definisjoner, og er hverken homoseksuelle eller transeksuelle.
Spesielt på Samoa er fa'afafina tydelig i bybildet. Oppsøker man markedet i hovedstaden Apia ser man flere fa'afifina sitte og selge sine produkter. For mange vestlige turister blir sjokket over alle de homoseksuelle de ser like mye et bevis på deres fordomsfullhet som deres uvitenhet. Fa'afafine kan være homoseksuell, men er ofte gift med kvinner og er tiltrukket av kvinner. En fa'afafine er en mann som er oppdratt som en kvinne. Noen sier det skjer i barneflokker med mange guttebarn, andre sier den førstefødte blir alltid oppdratt til å være en kvinne; uavhengig av om det blir et guttebarn. Tradisjonelt var det ikke med tanke på seksuallivet at guttebarn ble oppdratt slik, men rollen gutten skulle ha i familien. En kvinne er oppdratt til å bli en omsorgsperson, og en fa'afafine ble oppdratt til å inneha en slik rolle. Så selv om hennes rolle er en kvinnes, er det ikke sett på som noe problem at hun gifter seg med en kvinne.
Seksuell frihet
Men dette er ikke den eneste måten Polynesiere har påvirket Europeere. Det diskuteres nå hvor vidt misjonærene påvirket dem mer enn Polynesierne påvirket de oppdagelsesreisende. Amerikansk antropologist Margaret Meed nørte ild under den oppfatningen at det var Stillehavslandene som ble omvendt av kristne misjonærer som brakte ideen om synd og skamfull nakenhet til øyboerne. Hun skrev boken "Coming of Age in Samoa" i 1928, hvor hun beskrev en sivilisasjon som var øm og seksuelt uhemmet. Et sted hvor voksne var fri til å gi seg hen til seksuelle aktiviteter uten en følelse av skyld. Det gav et slags bilde av et fristed for seksuelle holdninger og aktiviteter. Man har lenge trodd at dagens kristen, strenge og moralske øyriker i Stillehavet ble påvirket av misjonærene. Men hvem skulle trodd at deres seksuelle frigjorthet påvirket seksuelle holdninger verden over.
De første europeere som kom til Stillehavet fikk nye måter å se seksualitet på, spesielt da homoseksualitet. Før det hadde det vært en verden uten homoseksualitet, i hvertfall ikke en åpen og akseptert homoseksualitet. Faktisk er det kontakten mellom Europeere og Polynesierne på 18 og 1900-tallet som har gitt en forståelse av homoseksuelle muligheter og identitet. Disse møtene og opplevelsene tvang etnografene til å se på sex mellom menn som ikke bare å være en avskyelig og motbydelig sodomisk handling, men som noe helt annet. Inntil da hadde homoseksualitet ikke eksistert, og det var først på slutten av 19-tallet at homoseksualitet var akseptert som en kategorisering av en person. Ordet var ikke en gang oppfunnet før 1868 da det dukket opp i et lite tysk leksikon.
Dr. Dee Wallace, som foreleser om kvinnestudier på Auckland Universitet har gått gjennom redegjørelsene av historiske storheter som James Cook og hans løytnant Joseph Banks, fransk artist Paul Gaugin og til og med den ulykksalige William Bligh (fra Bounty mytteriet). Hun hevder at de avslører mange episoder med seksuell kontakt mellom menn; Polynesiske og Melanesiske menn. Noe som var sett på som normalt og ikke det minste skamfullt. I hvert fall før misjonærenes dager.
Sodomi; syndens akt
Ordet sodomi oppstod i det 11 århundret. Men i det begrepet låg alle seksuelle aktiviteter som ikke hadde reproduksjonshensikter. Dette ble senere forvirret med å inkludere alle unaturlige handlinger, som etterhvert også ble utvidet til å gjelde samleie i feil posisjon og med intensjoner om å unnvike graviditet. På 1200 tallet kunne ikke de kristne enes om hva en unaturlig handling var, og hva sodomi var. Noen definerte det som enhver kontakt med genitaler som var ment for å fremkalle orgasme, alt utenom samleie i en akseptert posisjon; en posisjon som vi i dag gjenkjenner som misjonærstillingen.
Det Engelske Reformasjons regjeringen i 1533 bestemte seg for omgjøre det religiøse forbudet imot sodomi til et å bli et lovbrudd, straffet med døden. Et lovbrudd som ikke bare var begrenset til en handling mellom to menn, men også mellom kvinne og mann, til og med mellom ektefeller. Dr. Wallace argumenterer at disse holdningene var fremdeles regjerende inntil de første møtene med Stillehavets avslappet seksuelle holdning. Dette møtet var opprinnelsen til en ny definisjon av sodomi, noe som igjen var starten på hva vi i dag kjenner som homoseksuell identitet.
Ordet homoseksuell
Maoriene på New Zealand er også Polynesiere, og språket deres slekter på bl.a. tongansk. I maorienes språk er det et ord som beskriver homoseksualitet, og ikke bare eksisterte dette ordet før misjonærene kom, men det indikerer også at det ikke var sett på som noe spesielt med seksuelle relasjoner mellom to menn.
Faka'leitiene holder til på Tonga, faka betyr noe vi gjør/tradisjon og leiti betyr dame. I dag er det ofte sett på som synonymt med homoseksuell, selv om en faka'leiti ikke trenger være en homoseksuell. I dagens samfunn er derimot flere og flere av dem homoseksuelle, og færre blir oppdratt som jenter. Når man sier jeg elsker deg i Tonga, sier man ofa atu, som betyr at man føler omsorg for noen. Det har ikke noe med den kjødelige kjærligheten å gjøre, men med den dypere kjærligheten og det å like noens væremåte.
Maoriene på sin side anerkjenner homoseksualitet i en av deres mest kjente legender. Legenden om Hinemoa og Tutanekai ved Rotorua. Hinemoa var en jomfruelig kvinne som var så forelsket i Tutanekai at hun svømte over innsjøen Rotorua midt på natten for å være sammen med sin elsker. Hun svømte etter lyden av hans fløyte. Men denne historien har blitt gjort mer lydhør for en moraliserende horde med lyttere. Det viser seg at før Hinemoa kom inn i bildet bodde Tutanekai sammen med en mann; Tuki. Tuki og Tutanekai var så glad i hverandre at da Tutanekai ble sammen med Hinemao gav han Tuki land for å sone for at han forlot Tuki til fordel for Hinemoa. Eller det sier hvertfall den reviderte historien.
