Kanskje det burde alarmere meg om noe, men det gjorde det ikke. Heldigvis, fordi fordommer er som regel skapt av mennesker uten kunnskaper om de faktiske forhold.
Jeg var bare 15 år (ble 16) da jeg stod på flyplassen i Tulsa, Oklahoma og hilste på min nye familie. David, Edwina, Matthew, Amy og Merwin. De utgjorde min familie i 10 måneder, i Springdale i en liten by i nordvest Arkansas. 9,5 av de 10 månedene gikk jeg på Springdale High School, og var der 1 av hele 11 utenlandske studenter. Noen av oss dannet fort en klikk; meg, danske Birgitte, norske Lene, tyske Suzanne, finske Pasi og italienske Silvia. Kanskje ikke så smart i det man drar over dammen for å lære engelsk, men hva kan man forvente av en 16 år gammel jente. Etter hvert ble jeg kjent med en del amerikanere og fant ut at burde prøve å få venner i lokalmiljøet. Amerikansk lært jeg iallfall, og snakket rimelig "southern slang" da jeg dro derfra. Det er pyntet litt på nå, men fremdeles forvirrer jeg engelsktalende folk med min engelske/irsk(dyp fascinasjon for språket)/amerikansk/norsk tonesetting.
Har vel aldri vært så mye på TV i mitt liv. Fire ganger på et år. Det er litt stas det, i en stat med like mange innbyggere som Norge. Reklameinnspilling for å få flere familier til utvekslingsstudenter, intervju på lokal-TVfør jul, Halloween, og det riksdekkende "Good morning America". Sistnevnte må du lete godt for å se meg, men sannelig: jeg ER der om du ser. Vi var en stor gjeng på 100 studenter som stod foran Arkansas svar på det hvite hus. Vi vinket til hele USA og ønsket dem alle en fin morgen. Denne helgen vi hadde i Little Rock ble minneverdig på flere punkter: vi møtte Bill Clinton. Ingen visste vel i 1988 at den unge mannen ville bli president bare 4 år senere, men min vertsfamilie gav meg et tips. Få tatt et bilde av deg og han, den mannen kan komme langt! Jeg gjorde som de sa, og fire år senere sendte jeg ut julekort hvor det stod ; "Julen 1992: God jul, hilsen Bill Clinton og Margunn".
Ellers var jeg den første kvinnen som spilte fotball på skolelaget deres. Men det ble fort flere; vi var 4 på slutten. Jeg deltok i friidrett, var med på yearbook- staff og avisen. Skrev kanskje ikke så mye, men fikk da et innblikk i et hvordan det foregikk.
Året var preget av skole og at utvekslingsstudentene fant på ting sammen. Det var mange samlinger i løpet av et år. Jeg fikk dessuten sett New Orleans, Kansas City og Los Angeles. Året som utvekslingsstudent ble minneverdig, selv om det også var tøffe dager for en 16 år gammel jente fra bondelandet i Norge.
